Sorg

Fredag 2. mars i de tidlige, enda mørke morgentimer, gikk min mor ut av tiden. Hun fikk slag og etter et kort sykeleie sovnet hun inn. Jeg reiste straks nordover og rakk heldigvis å møte henne før livets lov om fornyelse tok henne bort. Neste uke begraves hun. Da drar jeg nordover igjen.

Jeg savner henne. Jeg mistet ikke bare en mor, men også en venn. Sorg og savn vil vare lenge. Savnet tar kanskje aldri slutt. Som i de fleste mellommenneskelige forhold hadde vi våre krangler og tidvis var vi svært uenige. Men i de siste dager av hennes liv svant alt dette hen. Alt som skulle sies, er sagt. Alle punktum er satt. Tilbake står bare kjærligheten – mellom forelder og barn, mellom venner. Kjærligheten fletter seg sammen med sorgen og savnet. Dette emosjonelle flettverket gjør dagene, nettene, morgenene og kveldene til en ny og annerledes livsopplevelse, en reise i ordlige og billedlige minner og historier som forteller hvem jeg var og er, hvem min familie var og er, hva som formet meg og oss til de mennesker vi står fram som i dag – og de vi fortsatt skal utvikle oss til å bli. Jeg har verken far eller mor lengre, jeg er foreldreløs, men takket være dem er jeg! De er fysisk borte, men inni meg danser bilder av deres ansikter, deres levde liv, bilder tiden ikke kan ta bort, førenn jeg selv går ut av tiden.

Takk for livet, kjære mor og far.

Hos mor og far var radioen nesten alltid på om dagen. En sang gjorde mor blank i øynene, og hver gang jeg hører den kjenner jeg «lukten» av mitt barndomshjem. Sangen er kjent av mange og heter Där Rosor Aldrig DörOg den skulle aller helst synges av Mia Marianne og Per Filip.

God dag, kjære lesere!

Advertisements

23 thoughts on “Sorg

  1. Så leit å høre, orchis! Vi er vel aldri helt forberedt på å miste våre foreldre, samme hvor gamle vi blir. Men så godt å høre at du fikk tatt ordentlig farvel. Midt i all sorgen er sikkert er det nok godt å tenke på. Føler med deg! Klem

  2. Det var trist å lese, orchis! En vet aldri hvor lenge en har sine foreldre, men det vi vet er at en dag er de borte. Jeg sender deg varme tanker i en vond tid. Klem fra Marit

  3. Forsto at noe måtte ha skjedd siden du var så mange dager vekk fra bloggen din.
    Godt å høre at du rakk å ta farvel med henne.
    Jeg føler med deg i din sorg.
    Klem fra Grethe

  4. Så trist å høre Vidar!
    Jeg er likevel glad du fikk muligheten å se til henne en siste gang før hun gikk bort. Det er godt dere hadde et vennskapsforhold uten uoppgjorte tvister og feider de siste årene, for selv om det ikke gjøre savnet og sorgen lettere å bære, så vil gode minner etter hvert være det du husker aller best.
    Jeg føler oppriktig med deg og ønsker deg og dine alt godt i denne perioden!
    Stor klem
    Stein

  5. Lurte på hvorfor det ikke var noen innlegg, jeg også, ja.
    Klem!
    Så godt at du er i stand til å se det gode midt i sorgen! Godt at du rakk fram, og at dere fikk sagt det som skulle sies. Håper det blir en begravelse du kan se tilbake på med en slags glede om en stund. At minner kan lokke fram både tårer og smil, det vet vi jo. Da pappa gikk bort, var det en trøst at det ble en begravelse «slik han ville likt den».

  6. Kondolerer, Orchis! Det der var veldig fint skrevet, den takknemligheten du beskriver er jo en stor verdi. Godt at dere rakk et siste møte.

  7. Våre gode tanker er med deg, ser du. Noen ganger er man forberedt, andre ganger ikke. Det er rart å miste dem som støtter deg betingelsesløst, men gode minner er noe å ta med seg videre. Savnet må man nok leve med.
    Vi er nok flere som har lurt på hvorfor det var så stille her inne.

  8. Jeg kommer seint til, men håper at en virtuell klem er velkommen også nå. Du har vel meget å tenke på, men jeg håper at du snart vil føle for å dele litt småtterier med oss igjen. Tenker på deg.

    smgj

  9. Kjære Vidars etterlatte.
    Jeg har fått den triste beskjeden om Vidars’ bortgang.
    Jeg vil med dette få uttrykke min varmeste medfølelse i sorgen. Jeg vil også gjerne få sagt hvor mye jeg har satt pris på hans hyggelige kommentarer på bloggen min, hvor raus ham var med å dele både planter og frø fra hans vakre og rikholdige hage. Jeg satte også pris på hans blogging, vakre bilder, vakre tekster. Jeg er sikker på at det ikke bare var meg som ble inspirert til å prøve noen nye eksotiske vekster etter å ha lest bloggen hans.

    Jeg lyser fred over hans minne.

    Varme hilsner fra Ahn Kolsrud

    • Jeg var i drivhuset litt før idag, der dullet jeg litt med en Pandorea som har spirt fra frø jeg har fått fra Vidar. Jeg tenker stadig på hvilket godt menneske han var, hvor raus han var. Tenner et lys for han i kveld og tenker på dere som sitter igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s