Konsulenten

Når jeg blogger eller bare surfer på nettet, er ofte min konsulent til stede. Han er heldigvis ikke kostbar i drift, noe som garantert forklarer hvorfor han tillater seg å sovne midt i arbeidstiden. Ellers er han som de fleste portugisiske arbeidere, dvs. gir blaffen i avtaler og kommer når det passer. Men hans sjarmerende ytre og varme vesen gjør det svært vanskelig å avskjedige han fra tjenesten. 🙂

Brutalt

Da jeg i morges gikk ut for å trekke inn duften av en ny dag, ble idyllen brutt av naturens brutalitet. Jegeren, vår katt, satt på naboens tomt hvor han voktet og ventet tålmodig på en mus i toppen av et armeringsjern benyttet som støtte for Caesalpinia gilliesii. Den arme musa skalv av skrekk på den trange plattformen. Jeg er en smule bløthjertet, så jeg forsøkte å fange den i en skurebøtte for å bære den i sikkerhet. Tullemusa hoppa. Det gjorde katten også – som raskt forsvant med musa i kjeften. Jeg fant dem foran gjestehuset, hvor morderen hadde igangsatt sin barbariske lek med byttet. Klarte skille dem ved hjelp av en vannstråle fra hageslangen. Musa stakk. Jeg bar katten inn til matfatet, mens jeg holdt en lang tale om tørrfôrets fortreffelighet. Tror ikke budskapet imponerte noe videre. Han spiste ingenting. Satte seg bare jamrende foran terrassedøra. Etter en stund slapp jeg katten ut, og håper tiden gav musa tilstrekkelig forsprang. Jeg forstår naturligvis at forholdet jeger og bytte er en naturlov eldre enn menneskets eksistens, og at predatorer hører til i næringskjeden. Men jeg forbeholder meg like fullt retten til å følge min sentimentalitet, hvor absurd den enn måtte være…. 🙂

Synes det er på sin plass å vinkle innlegget til noe mer gemyttlig. Viser derfor en førstegangsblomstrende i hagen, Rhodophiala bifida, tidligere kalt Hippeastrum bifidum. Ildrød lillebror av de prangende Hippeastrum’ene. Blomstene er ikke større en krokusblomster. Fine, synes jeg.

En annen fornøyd beboer i hagen, er denne orkidéen. Hatt den i noen år, men den ville ikke trives før jeg frigav den fra pottelivet og slapp den løs i et barkbed. Miltassia var den merket som, mer vet jeg ikke.

En trivelig kompis

Katten min heter Nuno. Det er et helt vanlig portugisisk guttenavn, omtrent som å kalle en katt i Norge for Nils.  Nuno er glad i hagen, men er ingen gartner å skryte av. Han benytter hagen på typisk kattevis. Til lek, jakt, hvile, flørting, markering, toalettbesøk osv.

Nuno liker planter som han kan beite på, leke med, klatre i eller gjemme seg under når han krever at vi leker gjemsel. Selv om halve katten stikker ut, later jeg som jeg ikke ser han. Dette gleder han overmåte. Slik gjør man for sine barn, ikke sant? 🙂  I går la han sin elsk på et par tuer med prydgress. Han kastet seg over dem, og det var tydelig at han ville imponere meg. Dess mer jeg bejublet han, dess villere ble han. Tok et par bilder og la dem ut på forumet hagegal. Se her.

Her følger noen stemningsbilder av kjekkasen.

_DSC0339_DSC0341DSC_1001DSC_1035DSC_1036DSC_1037