Hibiscus mutabilis

Har lenge ønsket meg Hibiscus mutabilis. Forsøkte å så den av frø, men spirene visnet hen under det som bare kan betegnes som slendrian fra min side. Noen god barneoppdrager av planter har jeg aldri vært. Planter fra tenårene og oppover takler jeg best! 🙂

For et par uker siden fant jeg en meterhøy busk i et hagesenter. Ingen kunne fortelle meg navnet og den ingen blomster, bare knopper. Men jeg var rimelig sikker på at det var en H. mutabilis. Kostet bare 7 €, så jeg kjøpte den. I forgårs åpnet den sin første blomst, og da var all tvil rundt dens identitet borte. I løpet av dagen endrer blomsterfargen seg fra hvitt til lys rosa. Neste morgen er den mørk rosa. Stilig! 😀

Jeg ser lyset

Lyset ser vi hver dag – av sola i hvert fall. Selv på grå dager ser vi lys. Men på visse tider av dagen, av året, opplyser solstrålene objekter slik at de fremstår med en helt annen glød enn den vi vanligvis opplever. Her er noen bilder tatt en times tid før solnedgang i går.

Hibiscus rosa-sinensis, hawaiirose. De varme strålene fra en lav sol flammet opp det røde i midten. Av en eller annen grunn får jeg alltid lyst på vaniljeis med jordbær når jeg ser på denne. Godt det er langt til butikken.

X Amarcrinum memoria-corsii. Ser ut som noen har tent lys inne i blomsten. Dette er en krysning av Amaryllis belladonna og Crinum moorei. Blomstrer flere ganger i løpet av sommeren og høsten. Den har arvet skjønnhet og duft fra begge sine foreldre. Men blomstervillighet og lettstelthet har den fra Crinum.

Thunbergia erecta, en buskversjon av Thunbergia.

Cortaderia selloana, pampasgress.

Og en stor gruppe pampasgress utenfor hagemuren.

Noe helt annet…
Det var varmt i går. +32. Orket ikke jobbe i hagen midt på dagen. Tok heller en liten sykkeltur. Å sykle i varmen er svalende. Gir god vindavkjøling. Iallfall i nedoverbakke – det burde lages flere! Tok turen innom vår private skog for å se om alt stod bra til. Det gjorde det, trass i at det er tørt som i Sahara.

I forrige innlegg, om palmer, nevnte jeg Europas viltvoksende arter. Her er Chamaerops humilis i sitt naturlige habitat. Det vokser mengder av dem i skogen vår. Alle de lave, grønne dottene i bildet, er små palmer. Tidligere i år gjerdet vi inn området, og beitedyr kan ikke lenger rasere alt som er grønt. Nå kan disse palmene endelig få utvikle stamme. De kan nå en høyde på omkring 4 meter, noen varianter også høyere. De vokser sakte, så det går nok 10-20 år før jeg kan montere hengekøye og sove i skyggen av dem.

Tørt………. Og luftig. God helg!