Forsøkte å fotografere fugler i går. Ikke helt lett. De sitter sjelden stille så lenge, og den minste bevegelse fra min side skremmer dem bort. Men noen brukbare bilder av søte fjærballer fikk jeg. Ikke spør meg hva de heter – men fortell meg det gjerne. 🙂
Skylder en forklaring på innleggets overskrift, tittinga. Det var ordet vi brukte om småfugler på min finnmarksdialekt – en titting, mange tittinga. Artig ord. De tittet jo av og til inn av vinduet i håp om å få litt mat. Det gjør de ikke her. Har lagt ut fuglefrø og meisekuler, men de forble urørt. Tittingan er som landets øvrige innbyggere, de verdsetter fersk mat, rett fra naturen.
Apropos fersk mat… I Portugal spises småfugler. Man kan faktisk finne det på menyen i enkelte restauranter. Jakten er forbudt, men foregår fortsatt. Jaktmetoden, små klappfeller, er også forbudt. Dette er en gammel form for matauk. Sikkert nødvendig i tider med fattigdom og matmangel. I dag lever denne jaktformen videre i kraft av tradisjoner, kultur og vaner. Eller kanskje man heller bør kalle det ukultur og uvaner?
Haltepinkens hage 