Rett ut av stammen kommer blomstene på palmen som bærer det majestetiske navnet Archontophoenix alexandrae. Som en uheldig plassert korall henger blomsterstanden der i månedsvis, til den omsider tørker og faller av. Av og til dannes røde frukter med frø. Dekorative, de også. Har aldri fått spiring på frøene. Palmefrø har ofte lang spiretid, vanligvis lengre enn min tålmodighet strekker.
Den første palmeblomst jeg så var i Finnmark – av alle steder! Min elskelige, gamle tante hadde en frodig Chamaedorea elegans. Med blomster. En uryddig, grenete stilk stakk fram fra bladslirene, med ørsmå gule blomster. Et lite mirakel, syntes jeg. Tror min pasjon for palmer starter der og da.
Noen palmefakta:
Det finnes omkring 200 slekter og ca. 2500 arter. Palmer er enfrøbladete, på like linje med gress, bananer, orkidéer, liljer, iris m.fl. Palmer er blant de få enfrøbladete planter som danner stamme med treaktig struktur.
De fleste palmer utvikler stammens fulle og endelig tykkelse før de begynner å vokse i høyden. Noen palmer danner underjordisk stamme, hva enn hensikten er med det?
Palmer mangler kambium, dvs. det vevet som gir tykkelsesvekst hos tofrøbladete planter som f.eks. trær og busker. Derfor har heller ikke palmer årringer. Av samme grunn vil ikke en skadet palmestamme kunne gro nytt vev over skaden, slik trær gjør. M.a.o. ikke kræsj bilen i en palme!
Palmer finnes på alle kontinenter, unntatt Antarktis. I Europa har vi to ville arter. Chamaerops humilis og Phoenix theoprasti. C. humilis er fortsatt ganske vanlig rundt Middelhavet og i Portugal, men dens habitat er truet av urbanisering. P. theoprasti er svært truet, og finnes bare på få steder på Kreta og i Tyrkia. Fremmede insekter truer begge arters eksistens.
De fleste palmer har kun ett vekstpunkt, men i noen få slekter finnes naturlig forgrening, f.eks. Hyphaene. Sykdom og skade kan føre til abnorm forgrening hos andre arter.
Palmer finnes i ørkener, men også i vann; både ferskvann og saltvann.
Det finnes palmer som ikke blir høyere enn en halvmeter (Chamaedorea spp.). Andre strekker seg til 60 meter (Ceroxylon quindiuense).
I hagen kan palmer brukes som solitære trær, som busker, hekker eller bunndekkere – alt etter art og vokseform. Det finnes t.o.m. klatrende palmer (Calamus spp.).
Verdens største frø tilhører palmen Lodoicea maldivica. Omkring 20 kg veier det. Prikling blir iallfall enkelt! Verdens største blad, 24 meter, finnes hos Raphia regalis. Krever nok en solid løvrive. Verdens største blomsterstand, 6-8 meter, lages av Corypha umbraculifera. Krever stor blomstervase. Corypha er monokarpisk, dvs. den dør etter blomstring. Forståelig etter en slik kraftanstrengelse.
Planter som ofte forveksles med palmer, eller kalles palmer på folkemunne:
Musa spp., bananplanter
Cordyline spp.
Cycadeer, konglepalmer
Yucca spp.
Pandanus spp., skruepalmer
Setaria palmifolia, palmegress
Carludovia palmata, Panama hat palm
Dracaena spp.
Cyatheales, trebregner
Og sist, men ikke minst: palmesus er ofte oppskrytt. Når vinden river i de monstrøse viftebladene til eksempelvis Bismarckia og Washingtonia, da suser det ikke. Det larmer!
Ha en deilig dag, med eller uten palmesus. 🙂
Haltepinkens hage 