Pinnsvinfilm

Lørdag møtte jeg en pinnsvinunge på lillejordet. Neste dag traff vi to stykker der nede og husbonden filmet den ene av dem. I går dukket også en (av dem?) opp i hagen, rett foran terrassen hvor jeg moret meg med å teste vår nykonstruerte røykovn. Kanskje den ble fristet av matlukten og ønsket seg litt røyka kjøtt? Jeg gav den kattemat istedenfor og den virket tilfreds med det. Her kan dere nyte den ene sjarmøren på film. Vi fôret den med knuste snegler, noe som åpenbart falt i smak. Den var ikke videre besværet av vårt nærvær. De er nesten altfor søte. Får lyst å kose dem hardt! 🙂

Konsulenten

Når jeg blogger eller bare surfer på nettet, er ofte min konsulent til stede. Han er heldigvis ikke kostbar i drift, noe som garantert forklarer hvorfor han tillater seg å sovne midt i arbeidstiden. Ellers er han som de fleste portugisiske arbeidere, dvs. gir blaffen i avtaler og kommer når det passer. Men hans sjarmerende ytre og varme vesen gjør det svært vanskelig å avskjedige han fra tjenesten. 🙂

Pinnsvinunge og macrobilder

Elsa og Villrose gjettet riktig i forrige innlegg. Føttene på bildet tilhører et pinnsvin, en liten unge. Tassen var bare 9-10 cm lang. Knallsøt, ikke sant?

Flue i øyet er ufestlig

Myser litt

Gå vekk!

Late som jeg sover

Har'n gått nå, tro?

Bildene av pinnsvinungen er tatt med et macroobjektiv som jeg nylig fikk i gave av min snille og generøse husbond. Her er noen andre bilder tatt med samme objektiv. Jeg elsker macrofotografering! Det avslører ofte detaljer som øynene ikke får med seg.
God søndag.

Gjett hvem…

I dag møtte jeg et av jordens medvesener på lillejordet. Knipset noen bilder som kommer i bloggen etter hvert. I mellomtiden kan dere jo gjette hvem jeg har møtt. Vinneren får heder og ære og kan lovprise seg selv for sitt skarpe detaljblikk og sin aktpågivenhet for de små iblant oss. 🙂 Fortsatt fin helg!

Dronningtårer

Dronninger griner også – fargeglade tårer til og med! Billbergia nutans, dronningtåre, er en lettstelt og blomstervillig bromeliade enten den dyrkes i potte eller på friland. Delte en av de jeg har i bed, pakket rota inn i kokosmatte og surret det hele fast til en trestamme. Epifyttisk dyrking er lettere sagt enn gjort her fordi sommeren er knusktørr og brysomt varm. Regnet derfor ikke med at den ville overleve. Nå har den hengt der i over et år og trives merkverdig godt. I disse dager drypper vakre, rojale tårer fra trestammen. Artig!
God helg.

Blå, blå aften

En himmel uten stjerner, blått lys så langt du ser…. Kan du ønske mer?
God aften!

Litt nytt

Som nevnt før tenker jeg stadig på å redusere orkidédyrkingen. Men Dendrobium nobile smilte så forlokkende mot meg i går at fristelsen overmannet meg. Dessuten trenger sikkert hagesentrene all støtte de kan få i disse finanskrisetider. 🙂 To Cyclamen og en Ceiba speciosa (syn. Chorisia speciosa) ramlet også med største letthet nedi handlekurven. Dendrobium nobile liker kjølige omgivelser, så den kan pryde terrassebordet mens den blomstrer. Cyclamen finner jeg vel en plass til i hagen med tid og stunder. Ceiba speciosa skal bo på lillejordet.

Ha en fin dag!

Dendrobium nobile

Cyclamen persicum hybrider

Samma ulla…..

Sauer og geiter er et vanlig syn her. Trivelig å se flokkene traske over jordene og gjeter- og gjeterhunder i full sving med å holde flokken samlet. Men det kan også være grenseløst irriterende når gjeteren ikke har full kontroll på dyra sine – eller verre, han driter i om de beiter på andres eiendom. I årenes løp har det blitt en del kjefting og bæljing til både hyrder og deres flokker. Det har vært rolig lenge nå. Får tro at våre høylydte hint omsider skled inn i hyrdehodene.

Sauene på bildene under kalles ovelha churra algarvia. Det er en gammel rase som hovedsakelig avles for kjøtt. Ulla er visstnok ikke særlig spinnevillig? – eller hva enn årsaken måtte være. Dessverre er det få igjen av disse på Algarve, bare omkring 2000 dyr, leste jeg i en avis. Andre, mer produktive raser er i ferd må å erstatte disse. Synd! Rasen er hardfør og godt tilpasset klimaet, kjøttet er smakfullt og melka gir god ost.

Til bildene egner det seg med et sitat av Evert Taube:

Ja, där gick getterna och där gick fåren
Som vita moln på ängens klorofyll….

Simulert kjøtt

3 eller 4 år har gått, hvis jeg ikke husker feil. Trodde først det var blader og at planten hadde rotet med årstiden. Normalt hviler den om vinteren. Men etter noen uker viste det seg å være en knopp. Hele innretningen strekker seg 106 cm over pottejorda. Blomsterstanden alene utgjør 60 cm. Tro meg, alle rykter om dens stank er sanne! Det lukter virkelig råttent, omtrent som bedervet kjøtt, noe dens struktur også simulerer. Da jeg bar den ut av vinterhagen for avbildning, kom straks fluer flyvende. Nysgjerrigheten ledet meg til å stikke nesa nedi «gapet» dens i går, med det resultat at jeg følte meg hjemsøkt av stanken resten av dagen. Usj! Vakker vil jeg ikke kalle den, men svært interessant. Navnet er Amorphophallus konjac (syn. A. rivieri). Fornavnet Amorphophallus betyr deformert penis, om noen skulle lure. Mistenker at botanikerne moret seg da de navngav den. Den er forresten spiselig. Nyttig å vite i tilfelle hungersnød rammer oss.
God søndag!

Bare en rose

Ikke den helt store blogginspirasjonen hos meg for tiden. Andre prosjekter opptar tiden, tankene og konsentrasjonen. Vil bare ønske dere alle en god helg med denne rosen. Vet dessverre ikke hva den heter, men blomstene er store og dufter sterkt og godt. Noen kaller dette blå roser. I mine øyne er den lilla.
Ha en gledelig helg!