Kontraster

Mandelblomstringen har holdt på i 3-4 uker, men enda er det mange vakre blomsterdekte trær igjen. Nederst i hagen kan jeg se over til naboen. Han har et lysrosa mandeltre (Prunus dulcis) som vokser ved siden av en fikenkaktus (Opuntia ficus-indica). Begge disse plantene er egentlig forvillede innvandrere her. Mandelen kom østfra, kaktusen fra vest. Men de har vokst her i århundrer og anses derfor som en del av floraen.

Da jeg stod og betraktet den muligens tilfeldige samplantingen i går, slo det meg plutselig at kontrasten mellom disse to vidt forskjellige plantene er ganske artig og spennende. Hvis naturen fikk bestemme ville aldri disse plantene ha møtt hverandre, aldri vokst i samme habitat. Det ser ganske sprøtt ut, synes jeg, men likevel veldig fint. Hva synes dere?

Det fortelles forresten en legende om mandeltreet her i Algarve. Den kan leses på hagegals hjemmeside.

God helg, kjære lesere!

Pinnsvinunge og macrobilder

Elsa og Villrose gjettet riktig i forrige innlegg. Føttene på bildet tilhører et pinnsvin, en liten unge. Tassen var bare 9-10 cm lang. Knallsøt, ikke sant?

Flue i øyet er ufestlig

Myser litt

Gå vekk!

Late som jeg sover

Har'n gått nå, tro?

Bildene av pinnsvinungen er tatt med et macroobjektiv som jeg nylig fikk i gave av min snille og generøse husbond. Her er noen andre bilder tatt med samme objektiv. Jeg elsker macrofotografering! Det avslører ofte detaljer som øynene ikke får med seg.
God søndag.

Snart….

Snart begynner det, vinterens vakreste eventyr, mandelblomstringen. Allerede i oktober dukket en og annen blomst opp, enda flere i november og i desember var enkelte trær nesten i full blomst. Men om et par ukers tid starter hovedblomstringen. Gleder meg alltid til dette. Selv om det er vinter gir disse praktfulle hvite og rosa trærne en følelse av vår. Dette bildet, tatt på vintersolverv, illustrerer hva som venter oss. Hvis noen har tid, penger og reiselyst, så hvorfor ikke dra en tur sydover og oppleve mandelblomstringen?

Årets første dag

Gjennom en telelinse med 10 sek. eksponering ble det likevel ganske fint

Vi bor ca. 2 mil fra Algarvekystens byer hvor det flotteste fyrverkeriet avfyres på nyttårsaften. Vi har bra utsikt sydover og det pleier å være et staselig skue fra takterrassen. Men denne nyttårsaften var skranten. Mye lyd, lite lys og farger. Har nok med Portugals økonomiske problemer å gjøre, og da er det naturligvis fornuftig å ikke brenne opp pengene. Fyrverkeri arrangeres av kommunene, og det er sjelden å se private sende opp raketter. Vet det ikke sikkert, men tror det er forbudt. Ser aldri fyrverkeri til salgs i butikker. Fornuftig! Vi har nok branner og andre ulykker i dette landet.

I morges hadde røyken fra rakettene for lengst blåst bort og horisonten var atter klar og ren. Jeg spaserte en runde i det vakre været. Her er litt av hva jeg så. Ha et fortsatt godt år 2012, kjære lesere! Benytter også anledningen til å takke alle dere som følger bloggen min og etterlater hyggelige kommentarer. Det er så moro!

Bilderas på vintersolverv

Mørkere blir det ikke. I morges kl. 05:30 «snudde» sola. I følge en meteorologibok er jorda ca. 50 000 km nærmere sola nå enn når vi har sommer på denne siden av ekvator. På den sydlige halvkule er det derimot sommersolverv i dag. Siden jorda er så mye nærmere sola nå kunne man tro at sommeren syd for ekvator må være skrekkelig varm. Heldigvis for de som bor der så er ikke det tilfelle takket være fordelingen av landmasser og hav. Den sydlige halvkule har mer hav som absorberer varmen fra sola. Godt planlagt! 🙂

God planlegging er derimot ikke like åpenbart i min hage. Likevel blomstrer det rikelig. I går ettermiddag spaserte jeg en runde med kamera. Bildene under viser noe av det vi kan glede oss over midtvinters.

Nederst i hagen har vi murt en trapp som leder ned til bygdas gamle skolevei. Det er vår snarvei til lillejordet. For å stabilisere og hindre videre erosjon av skråningen, beplantet jeg den. Nå er den fullstendig gjengrodd og gleder forbipasserende med sine blide farger. Hvis noen undrer seg over hensikten med konstruksjonen på bildet til høyre, så er det bare en hjemmelaget installasjon for soloppvarming av bassenget.

Engletrompet og Plumbago ved trappa. Innimellom vokser vill blomkarse som snart vil blomstre

Thunbergia gregorii har overtatt store arealer og blomstrer det meste av året

Diverse annet….


Ønsker alle en gledelig bittelillejuleaften!

Jeg ser lyset

Lyset ser vi hver dag – av sola i hvert fall. Selv på grå dager ser vi lys. Men på visse tider av dagen, av året, opplyser solstrålene objekter slik at de fremstår med en helt annen glød enn den vi vanligvis opplever. Her er noen bilder tatt en times tid før solnedgang i går.

Hibiscus rosa-sinensis, hawaiirose. De varme strålene fra en lav sol flammet opp det røde i midten. Av en eller annen grunn får jeg alltid lyst på vaniljeis med jordbær når jeg ser på denne. Godt det er langt til butikken.

X Amarcrinum memoria-corsii. Ser ut som noen har tent lys inne i blomsten. Dette er en krysning av Amaryllis belladonna og Crinum moorei. Blomstrer flere ganger i løpet av sommeren og høsten. Den har arvet skjønnhet og duft fra begge sine foreldre. Men blomstervillighet og lettstelthet har den fra Crinum.

Thunbergia erecta, en buskversjon av Thunbergia.

Cortaderia selloana, pampasgress.

Og en stor gruppe pampasgress utenfor hagemuren.

Noe helt annet…
Det var varmt i går. +32. Orket ikke jobbe i hagen midt på dagen. Tok heller en liten sykkeltur. Å sykle i varmen er svalende. Gir god vindavkjøling. Iallfall i nedoverbakke – det burde lages flere! Tok turen innom vår private skog for å se om alt stod bra til. Det gjorde det, trass i at det er tørt som i Sahara.

I forrige innlegg, om palmer, nevnte jeg Europas viltvoksende arter. Her er Chamaerops humilis i sitt naturlige habitat. Det vokser mengder av dem i skogen vår. Alle de lave, grønne dottene i bildet, er små palmer. Tidligere i år gjerdet vi inn området, og beitedyr kan ikke lenger rasere alt som er grønt. Nå kan disse palmene endelig få utvikle stamme. De kan nå en høyde på omkring 4 meter, noen varianter også høyere. De vokser sakte, så det går nok 10-20 år før jeg kan montere hengekøye og sove i skyggen av dem.

Tørt………. Og luftig. God helg!

Ipomoea indica

Denne planten er et vakkert, innvandret ugress. Jeg slipper den aldri inn i hagen. Til det er den litt vel vital. Dens oppgave er å forskjønne en lyktestolpe på veien. Absolutt penere en grå betong. Blomstene endrer farge i løpet av dagen. Dagens ferske blomster er blå. Når det lir mot solnedgang blekner de gradvis mot en slags rosa eller rosalilla. Disse er fortsatt åpne idet nye blå springer ut neste morgen. I noen korte morgentimer kler den seg tofarget, inntil de rosa lukker seg og kun blått gjenstår.