Araknid sjarm

Å omtale edderkopper som søte er så visst ingen vane jeg har. Helst er de den rake motsetning. Men denne hårfine knerten på omkring én centimeter er faktisk litt søt, synes jeg. Legg merke til de velfriserte, hvite «bartene» og den oransje sminken rundt øynene. 🙂

Det vitenskapelig navnet på edderkoppdyr, Arachnida, kommer fra gresk mytologi. Kvinnen Arachne var så flink til å spinne at det gikk henne til hodet. Hun påsto at hun var flinkere til å spinne enn Athene. Da ble Athene fly forbannet og forvandlet Arachne til en edderkopp. Godt at slik magi har gått i glemmeboken! 🙂
Kilde: Wikipedia.

God søndag!

Pinnsvinfilm

Lørdag møtte jeg en pinnsvinunge på lillejordet. Neste dag traff vi to stykker der nede og husbonden filmet den ene av dem. I går dukket også en (av dem?) opp i hagen, rett foran terrassen hvor jeg moret meg med å teste vår nykonstruerte røykovn. Kanskje den ble fristet av matlukten og ønsket seg litt røyka kjøtt? Jeg gav den kattemat istedenfor og den virket tilfreds med det. Her kan dere nyte den ene sjarmøren på film. Vi fôret den med knuste snegler, noe som åpenbart falt i smak. Den var ikke videre besværet av vårt nærvær. De er nesten altfor søte. Får lyst å kose dem hardt! 🙂

Konsulenten

Når jeg blogger eller bare surfer på nettet, er ofte min konsulent til stede. Han er heldigvis ikke kostbar i drift, noe som garantert forklarer hvorfor han tillater seg å sovne midt i arbeidstiden. Ellers er han som de fleste portugisiske arbeidere, dvs. gir blaffen i avtaler og kommer når det passer. Men hans sjarmerende ytre og varme vesen gjør det svært vanskelig å avskjedige han fra tjenesten. 🙂

Pinnsvinunge og macrobilder

Elsa og Villrose gjettet riktig i forrige innlegg. Føttene på bildet tilhører et pinnsvin, en liten unge. Tassen var bare 9-10 cm lang. Knallsøt, ikke sant?

Flue i øyet er ufestlig

Myser litt

Gå vekk!

Late som jeg sover

Har'n gått nå, tro?

Bildene av pinnsvinungen er tatt med et macroobjektiv som jeg nylig fikk i gave av min snille og generøse husbond. Her er noen andre bilder tatt med samme objektiv. Jeg elsker macrofotografering! Det avslører ofte detaljer som øynene ikke får med seg.
God søndag.

Gjett hvem…

I dag møtte jeg et av jordens medvesener på lillejordet. Knipset noen bilder som kommer i bloggen etter hvert. I mellomtiden kan dere jo gjette hvem jeg har møtt. Vinneren får heder og ære og kan lovprise seg selv for sitt skarpe detaljblikk og sin aktpågivenhet for de små iblant oss. 🙂 Fortsatt fin helg!

Samma ulla…..

Sauer og geiter er et vanlig syn her. Trivelig å se flokkene traske over jordene og gjeter- og gjeterhunder i full sving med å holde flokken samlet. Men det kan også være grenseløst irriterende når gjeteren ikke har full kontroll på dyra sine – eller verre, han driter i om de beiter på andres eiendom. I årenes løp har det blitt en del kjefting og bæljing til både hyrder og deres flokker. Det har vært rolig lenge nå. Får tro at våre høylydte hint omsider skled inn i hyrdehodene.

Sauene på bildene under kalles ovelha churra algarvia. Det er en gammel rase som hovedsakelig avles for kjøtt. Ulla er visstnok ikke særlig spinnevillig? – eller hva enn årsaken måtte være. Dessverre er det få igjen av disse på Algarve, bare omkring 2000 dyr, leste jeg i en avis. Andre, mer produktive raser er i ferd må å erstatte disse. Synd! Rasen er hardfør og godt tilpasset klimaet, kjøttet er smakfullt og melka gir god ost.

Til bildene egner det seg med et sitat av Evert Taube:

Ja, där gick getterna och där gick fåren
Som vita moln på ängens klorofyll….

Håndterlig slange

Denne stakkars lille «hageslangen» fant jeg med buken i været i dag. Løftet den opp forsiktig – man vet jo aldri… Etter hvert begynte den faktisk å røre på seg. Men jeg tror det var dødskramper. Bar den til verkstedet for å vise den til husbonden. Han fikk straks et stramt uttrykk i ansiktet og la ned all virksomhet en stakket stund. Etter noen sekunder spurte han hvor lenge jeg hadde tenkt å stå der med den? Da gikk det opp for meg at jeg var i feil forum for slanger, så jeg bar den ned i hagen, la den i sola og håpet at den skulle friskne til. Sist jeg sjekket var den oversvømmet av små maur som tydelig beriket seg på dens proteiner. Konklusjon: Veldig Død! Mistenker at det var katten som hadde forsøkt seg på lavkarbodiett – leser han norske aviser i skjul, tro? Jaja, sånn er livet. Jeg er forholdsvis vant til møter med slanger. Likevel reiser et og annet hår reiser seg i nakken. Men de er liv. De lever. De har ingen intensjoner om å skade oss. De liker ikke engang vårt nærvær. De hører til naturen. De er nyttedyr. Derfor synes jeg det er litt sørgelig. Ha en god aften.

Litt flora, litt fauna og en fullmåne

Det er vel for mye forlangt at noen skal vite hva denne heter? Det er en bromeliade av slekten Billbergia, men eksakt art vet jeg ikke. Flotte farger på disse epifyttene.

Denne sjarmerende lille planten har dukket opp i hagen helt av seg selv. Oxalis, ser jeg, mer vet jeg ikke. Den virker foreløpig beskjeden i spredningen, men med Oxalis vet man aldri. Plutselig går de amok i hagen. Antar at den har vært blindpassasjer i en plante fra et hagesenter.

Jeg hørte engang at edderkopper spinner nytt nett hver dag. Hvis så er tilfelle synes jeg virkelig at de kunne rive det gamle og ikke overlate det til husets og hagens eiere. Gammelt spindelvev er en uting. Edderkopper lik den på bildene under spinner stadig nett over gangveiene i hagen. Av og til glemmer jeg å se etter før jeg går inn i krattskogen min. Da hender det at jeg vræler mens hektisk utøver forbausende raske ben- og armbevegelser.

I dag er det fullmåne ifølge almanakken. Bildene under tok jeg i går kveld. Noen skyer drev inn og skapte ytterligere stemning. For få fram både måne og skyer testet jeg en kamerafunksjon som heter bracketing. Jeg er ikke dreven i bruk av bracketing, men synes resultatet ble tilfredsstillende. Har du ikke prøvd det, så kan det anbefales. Ganske snedig.
God helg, alle som stikker innom.

Fremmed fugl

Godt skjult og godt beskyttet av palmens lange, skarpe bladtorner

For få uker siden oppdaget jeg et fuglerede inni kronen på dvergdaddelpalmen, Phoenix roebelenii, som står i forhagen, nær hoveddøra. Området er selvfølgelig ganske trafikkert, og de fugler som bygger der bør ikke frykte menneskelig nærvær.

I går klarte jeg endelig å ta et bilde av en av dem. De ser så eksotiske ut, som om de ikke helt hører til her. Ved nærmere undersøkelser fant jeg ut at de heter Estrilda astrild på latin og vatreastrild på norsk – snodige navn! Og de er innvandrere her, fremmede fugler, akkurat som jeg. Deres hjemsted er subsaharisk Afrika. Men denne fuglen er en populær burfugl, og rømte eksemplarer har etablert seg i naturen i mange deler av verden. Det antas at arten etablerte seg i Portugal på 60-tallet. Senere har den også spredd seg til Spania. Jeg kan ikke tro annet enn at dette er en trivelig innvandrer å ha. Integreringen ser ut til å ha gått så knirkefritt at selv innbitte Frp’ere ville vel tåle disse? 😛

Rett før solnedgang i går drysset knøttsmå fuglebarn ut av redets hull. En av dem slet med å komme på vingene. Bløthjertede meg forsøkte å hjelpe, men til ingen nytte. Overlot saken til foreldrene og naturen da mørket falt på. Håper på det beste!

Fortsatt god helg, og tvihold på hatten dere som har “Berit” på besøk. Måtte besøket bli kortvarig!

Kneleregg

Det gikk flere år før jeg lærte hva de harde, ruglete klumpene er som jeg stadig finner festet på steiner, stoler, bord, bassengkanten, blomsterpotter osv. Helt tilfeldig kom jeg over et bilde på internett. Det er altså “eggekartongen” til knelere, kalt ootheca. I dag, ganske nylig, skulle jeg flytte en liten stein. Skvatt til da jeg så en kneler sitte på den. De pleier bli litt gretne hvis man forstyrrer dem, men denne forble helt rolig. Jeg lurte på om den var død, inntil jeg forsiktig snudde på steinen. Kneleren holdt på med familieforøkning, og brydde seg ikke en tøddel om mitt nærvær. I dag er altså første gang jeg har fått overvære selveste eggleggingen. Interessant! Er jeg riktig heldig får jeg kanskje oppleve klekkingen også.