Araknid sjarm

Å omtale edderkopper som søte er så visst ingen vane jeg har. Helst er de den rake motsetning. Men denne hårfine knerten på omkring én centimeter er faktisk litt søt, synes jeg. Legg merke til de velfriserte, hvite «bartene» og den oransje sminken rundt øynene. 🙂

Det vitenskapelig navnet på edderkoppdyr, Arachnida, kommer fra gresk mytologi. Kvinnen Arachne var så flink til å spinne at det gikk henne til hodet. Hun påsto at hun var flinkere til å spinne enn Athene. Da ble Athene fly forbannet og forvandlet Arachne til en edderkopp. Godt at slik magi har gått i glemmeboken! 🙂
Kilde: Wikipedia.

God søndag!

Pinnsvinfilm

Lørdag møtte jeg en pinnsvinunge på lillejordet. Neste dag traff vi to stykker der nede og husbonden filmet den ene av dem. I går dukket også en (av dem?) opp i hagen, rett foran terrassen hvor jeg moret meg med å teste vår nykonstruerte røykovn. Kanskje den ble fristet av matlukten og ønsket seg litt røyka kjøtt? Jeg gav den kattemat istedenfor og den virket tilfreds med det. Her kan dere nyte den ene sjarmøren på film. Vi fôret den med knuste snegler, noe som åpenbart falt i smak. Den var ikke videre besværet av vårt nærvær. De er nesten altfor søte. Får lyst å kose dem hardt! 🙂

Konsulenten

Når jeg blogger eller bare surfer på nettet, er ofte min konsulent til stede. Han er heldigvis ikke kostbar i drift, noe som garantert forklarer hvorfor han tillater seg å sovne midt i arbeidstiden. Ellers er han som de fleste portugisiske arbeidere, dvs. gir blaffen i avtaler og kommer når det passer. Men hans sjarmerende ytre og varme vesen gjør det svært vanskelig å avskjedige han fra tjenesten. 🙂

Pinnsvinunge og macrobilder

Elsa og Villrose gjettet riktig i forrige innlegg. Føttene på bildet tilhører et pinnsvin, en liten unge. Tassen var bare 9-10 cm lang. Knallsøt, ikke sant?

Flue i øyet er ufestlig

Myser litt

Gå vekk!

Late som jeg sover

Har'n gått nå, tro?

Bildene av pinnsvinungen er tatt med et macroobjektiv som jeg nylig fikk i gave av min snille og generøse husbond. Her er noen andre bilder tatt med samme objektiv. Jeg elsker macrofotografering! Det avslører ofte detaljer som øynene ikke får med seg.
God søndag.

Gjett hvem…

I dag møtte jeg et av jordens medvesener på lillejordet. Knipset noen bilder som kommer i bloggen etter hvert. I mellomtiden kan dere jo gjette hvem jeg har møtt. Vinneren får heder og ære og kan lovprise seg selv for sitt skarpe detaljblikk og sin aktpågivenhet for de små iblant oss. 🙂 Fortsatt fin helg!

Samma ulla…..

Sauer og geiter er et vanlig syn her. Trivelig å se flokkene traske over jordene og gjeter- og gjeterhunder i full sving med å holde flokken samlet. Men det kan også være grenseløst irriterende når gjeteren ikke har full kontroll på dyra sine – eller verre, han driter i om de beiter på andres eiendom. I årenes løp har det blitt en del kjefting og bæljing til både hyrder og deres flokker. Det har vært rolig lenge nå. Får tro at våre høylydte hint omsider skled inn i hyrdehodene.

Sauene på bildene under kalles ovelha churra algarvia. Det er en gammel rase som hovedsakelig avles for kjøtt. Ulla er visstnok ikke særlig spinnevillig? – eller hva enn årsaken måtte være. Dessverre er det få igjen av disse på Algarve, bare omkring 2000 dyr, leste jeg i en avis. Andre, mer produktive raser er i ferd må å erstatte disse. Synd! Rasen er hardfør og godt tilpasset klimaet, kjøttet er smakfullt og melka gir god ost.

Til bildene egner det seg med et sitat av Evert Taube:

Ja, där gick getterna och där gick fåren
Som vita moln på ängens klorofyll….

Håndterlig slange

Denne stakkars lille «hageslangen» fant jeg med buken i været i dag. Løftet den opp forsiktig – man vet jo aldri… Etter hvert begynte den faktisk å røre på seg. Men jeg tror det var dødskramper. Bar den til verkstedet for å vise den til husbonden. Han fikk straks et stramt uttrykk i ansiktet og la ned all virksomhet en stakket stund. Etter noen sekunder spurte han hvor lenge jeg hadde tenkt å stå der med den? Da gikk det opp for meg at jeg var i feil forum for slanger, så jeg bar den ned i hagen, la den i sola og håpet at den skulle friskne til. Sist jeg sjekket var den oversvømmet av små maur som tydelig beriket seg på dens proteiner. Konklusjon: Veldig Død! Mistenker at det var katten som hadde forsøkt seg på lavkarbodiett – leser han norske aviser i skjul, tro? Jaja, sånn er livet. Jeg er forholdsvis vant til møter med slanger. Likevel reiser et og annet hår reiser seg i nakken. Men de er liv. De lever. De har ingen intensjoner om å skade oss. De liker ikke engang vårt nærvær. De hører til naturen. De er nyttedyr. Derfor synes jeg det er litt sørgelig. Ha en god aften.