Kontraster

Mandelblomstringen har holdt på i 3-4 uker, men enda er det mange vakre blomsterdekte trær igjen. Nederst i hagen kan jeg se over til naboen. Han har et lysrosa mandeltre (Prunus dulcis) som vokser ved siden av en fikenkaktus (Opuntia ficus-indica). Begge disse plantene er egentlig forvillede innvandrere her. Mandelen kom østfra, kaktusen fra vest. Men de har vokst her i århundrer og anses derfor som en del av floraen.

Da jeg stod og betraktet den muligens tilfeldige samplantingen i går, slo det meg plutselig at kontrasten mellom disse to vidt forskjellige plantene er ganske artig og spennende. Hvis naturen fikk bestemme ville aldri disse plantene ha møtt hverandre, aldri vokst i samme habitat. Det ser ganske sprøtt ut, synes jeg, men likevel veldig fint. Hva synes dere?

Det fortelles forresten en legende om mandeltreet her i Algarve. Den kan leses på hagegals hjemmeside.

God helg, kjære lesere!

Pinnsvinunge og macrobilder

Elsa og Villrose gjettet riktig i forrige innlegg. Føttene på bildet tilhører et pinnsvin, en liten unge. Tassen var bare 9-10 cm lang. Knallsøt, ikke sant?

Flue i øyet er ufestlig

Myser litt

Gå vekk!

Late som jeg sover

Har'n gått nå, tro?

Bildene av pinnsvinungen er tatt med et macroobjektiv som jeg nylig fikk i gave av min snille og generøse husbond. Her er noen andre bilder tatt med samme objektiv. Jeg elsker macrofotografering! Det avslører ofte detaljer som øynene ikke får med seg.
God søndag.

Årets første dag

Gjennom en telelinse med 10 sek. eksponering ble det likevel ganske fint

Vi bor ca. 2 mil fra Algarvekystens byer hvor det flotteste fyrverkeriet avfyres på nyttårsaften. Vi har bra utsikt sydover og det pleier å være et staselig skue fra takterrassen. Men denne nyttårsaften var skranten. Mye lyd, lite lys og farger. Har nok med Portugals økonomiske problemer å gjøre, og da er det naturligvis fornuftig å ikke brenne opp pengene. Fyrverkeri arrangeres av kommunene, og det er sjelden å se private sende opp raketter. Vet det ikke sikkert, men tror det er forbudt. Ser aldri fyrverkeri til salgs i butikker. Fornuftig! Vi har nok branner og andre ulykker i dette landet.

I morges hadde røyken fra rakettene for lengst blåst bort og horisonten var atter klar og ren. Jeg spaserte en runde i det vakre været. Her er litt av hva jeg så. Ha et fortsatt godt år 2012, kjære lesere! Benytter også anledningen til å takke alle dere som følger bloggen min og etterlater hyggelige kommentarer. Det er så moro!

Pengetre

Leste engang at den som opplever et pengetre i blomst skal bli rik. Hvis det menes i penger, så står jeg enda på venteliste. Men rik på andre vis er jeg. Har for eksempel rikelig med med planter…. 🙂

Pengetreet, Crassula ovata, kommer fra Sør-Afrika. For det første er det ikke et tre, men en sukkulent. For det andre, pengene er ikke gangbar mynt, om noen skulle forledes til å tro det. Pengetreet er en svært takknemlig og utholdende plante. Krever lite annet enn frostfrie omgivelser, veldrenert jord og rikelig med sol for å trives. De er ideelle i potter og overlever hele den lange, varme og tørre sommeren vår uten vann. Denne tilpasningen til ekstrem tørke kalles CAM – Crassulacean Acid Metabolism.

Vakre små stjerner

Kort og forhåpentligvis forståelig forklaring: De fleste planter åpner bladenes spalteåpninger (stomata) om dagen for å absorbere CO2 til fotosyntesen. Men CAM-planter åpner spalteåpningene om natten for å samle CO2. Nattens fangst lagres til dagen gryr og en brennende sol våkner med trussel om å forstøve alt organisk. Da lukkes spaltene for å forhindre vanntap. Med de lagrede reservene av CO2 kan plantene likevel utføre sin fotosyntese. I ekstrem og langvarig tørke kan de holde spaltene stengt døgnet rundt. Da resirkuleres CO2 og holder cellene friske og sunne, men plantene vil ikke kunne vokse. Imponerende tilpasning, ikke sant?

CAM-metabolisme finnes også hos andre planter. Eksempelvis orkidéen Vanilla planifolia, bregneslekten Pyrrosia og bromeliaden Tillandsia usneoides som Martin har skrevet om.

Crassula ovata finnes i forskjellige varianter. Jeg har den vanlige vist på bildene over. Dessuten har jeg en utgave med rødlige blader. Alle deler er mindre på den, både blad og blomster. Flott plante! Nesten som et lite bonsaitre.

Ha en god dag og et godt nytt år når det inntreffer om kort tid.

Bilderas på vintersolverv

Mørkere blir det ikke. I morges kl. 05:30 «snudde» sola. I følge en meteorologibok er jorda ca. 50 000 km nærmere sola nå enn når vi har sommer på denne siden av ekvator. På den sydlige halvkule er det derimot sommersolverv i dag. Siden jorda er så mye nærmere sola nå kunne man tro at sommeren syd for ekvator må være skrekkelig varm. Heldigvis for de som bor der så er ikke det tilfelle takket være fordelingen av landmasser og hav. Den sydlige halvkule har mer hav som absorberer varmen fra sola. Godt planlagt! 🙂

God planlegging er derimot ikke like åpenbart i min hage. Likevel blomstrer det rikelig. I går ettermiddag spaserte jeg en runde med kamera. Bildene under viser noe av det vi kan glede oss over midtvinters.

Nederst i hagen har vi murt en trapp som leder ned til bygdas gamle skolevei. Det er vår snarvei til lillejordet. For å stabilisere og hindre videre erosjon av skråningen, beplantet jeg den. Nå er den fullstendig gjengrodd og gleder forbipasserende med sine blide farger. Hvis noen undrer seg over hensikten med konstruksjonen på bildet til høyre, så er det bare en hjemmelaget installasjon for soloppvarming av bassenget.

Engletrompet og Plumbago ved trappa. Innimellom vokser vill blomkarse som snart vil blomstre

Thunbergia gregorii har overtatt store arealer og blomstrer det meste av året

Diverse annet….


Ønsker alle en gledelig bittelillejuleaften!

Tilgi meg……

«Tilgi meg, jeg visste ikke hva jeg gjorde», var eneste unnskyldningen jeg kunne komme på da jeg tryglet husbonden om hjelp i går. Jeg så nødvendigheten av å fjerne en monstrøs kaktus, Hylocereus undatus, som okkuperte omkring 6 meter av hagemuren og veltet seg inn i både vår og naboens hage. Naboen syntes den var flott og klaget aldri. Overbærende nabo kaller jeg sånne! Dengang jeg plantet kaktusen hadde jeg ikke den fjerneste anelse om hvor diger den kunne bli. Det er unødvendig å beskrive hvilken jobb det var å sage krattet i håndterlige biter og frakte det bort med traktoren. Nå har vi plutselig en liten kaktuskolle på lillejordet. Hva gjør man med slikt, tro? Hvis noen passerer disse utkanter av kloden, er det bare å hente stiklinger! 😀 Jeg har erkjent at det er på tide å tynne ut og forenkle hagen. Jeg makter ikke like mye som før. Følgelig må noen arbeidskrevende planter bort. Så som nevnt, bare kom og hent om det skulle friste. Har litt av hvert å by på… 😀 God helg!

To afrikanere

Stapelia gigantea vokser vilt i Zambia, Malawi, Mosambik, Botswana, Zimbabwe and Sør-Afrika. Blomstene kan bli opptil 40 cm i diameter. Målte min fra spiss til spiss. Ganske nøyaktig 30 cm. Duften antydes i det engelske navnet carrion flower, åtselblomst. Altså ikke velegnet til pryd av festbord. Jeg vil ikke kalle Stapelia vakker. Interessant er et bedre ord. Jeg undrer meg forresten på om knoppenes form kan ha gitt inspirasjon til utformingen av kuplene på Kreml i Moskva?

Strelitzia reginae er fra i Sør-Afrika. Elegant plante. Dens hovedblomstring er fra høst til vår. En og annen blomst kan også komme om sommeren. Har ofte lurt på hvorfor mine planter aldri lager frø. Ser jo bier og blomsterfluer på dem. Jeg søkte litt rundt dette. Det viser seg at det vites lite om hvordan Strelitzia pollineres i naturen. En mulig pollinator kan være solfugler. I kultur benyttes håndpollinering. Det vil jeg forsøke etter at jeg har lært meg hvor og hvordan. Har ikke helt begrep om organenes plassering i disse merkverdige og iøynefallende blomstene. Eventuelle tips tas imot med takk. 🙂

God søndag!