Kongen igjen

New Dawn spurte i forrige innlegg hvor raskt kongepalmen vokser. Jeg ble nysgjerrig, og forsøkte å måle den i dag. Den grå stammen er 3 meter. Over der – crownshaft + blader – ser det ut til å være omtrent 3 meter til. Altså totalhøyde ca. 6 meter. Er det forresten noen som vet hva crownshaft kalles på norsk?

Takket være gamle bilder fant jeg ut at kongepalmen ble plantet 23. mai 2003. På lillejuleaften vil den ha stått her i 8 år og 7 måneder. Det betyr at den, i ren stammevekst (3 meter), har strekt seg ca. 35 cm pr. år. Bra vekstrate for en palme. Her er bilder fra 2003 og i dag. Mye har endret seg siden dengang.

23. mai 2003

23. mai 2003

I dag

Den høye, stusslige palmen til venstre på det midterste bildet er en Archontophoenix alexandra. Den døde dessverre. Min skyld, jeg var rimelig uvitende om palmers ønsker og krav på den tiden. Det er kostbart å kjøpe store palmer, så den ble erstattet av to små. Archontophoenix vokser også fort, og i dag er begge blitt staselige eksemplarer. Du ser dem i bakgrunnen på bildet tatt i dag.

Ha en fin uke!

Kongen

I tillegg til Hans Majestet Kong Harald V, har jeg jeg en annen konge av mer vegetabilsk art. Roystonea regia – kongepalme, royal palm, palmeira real, palma real, koningspalm, königspalme, palmier royal…. Slektsnavnet Roystonea gjør ære på Roy Stone, en flink og sta offiser i Unionshæren under den amerikanske borgerkrig. Artsepitetet regia betyr kongelig. Dens hjemsted er Mexico, Belize, Honduras, Cuba, Bahamas, Caymanøyene og sydspissen av Florida. Den dyrkes i alle verdens tropiske strøk og anses av mange for å være verdens vakreste palme.

Trass i at kongen min bor på kanten av sin klimatiske toleranse, har den likevel overlevd mange vintre. Det skrives flere steder at den vil dø ved –2°C. Enda har den sluppet å føle det, men hvem vet hvilke krumspring klimaet kan by på? Blir den borte en dag syr jeg meg en svart sørgedrakt. Jeg ser at kongen ikke føler seg helt hjemme. Selv om den vokser raskt og godt, klarer den ikke å utvikle en vid, stor bladkrone slik den ville i fuktige tropestrøk. Her blir den mer vaseformet, som om den er engstelig for å strekke ut armene. Årsak: for lav vintertemperatur og for tørr luft om sommeren. Bladspissene blir også litt lurvete av de samme årsaker. Likevel er den et majestetisk innslag i hagen. Bare stammen i seg selv med sin raffinerte, rakryggete og massive profil gjør at alle bemerker den. I Brasil kalles den palmeira coca-cola på folkemunne. Lett å se hvorfor, ikke sant?

Kolossal colaflaske

Ha en suveren søndag! Selv skal jeg på hagesenter – en salig søndagsaktivitet. Hoho! 😀

Palme påkaller oppmerksomhet

Butia capitata er en av de vakreste palmer man kan dyrke i tempererte strøk. Overlever 10 minusgrader, og er verdt et forsøk som hageplante i store deler Europa. Hjemland er Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay. Bladene er grasiøse, blågrå/blågrønne og buer seg elegant i tuppen. Den produserer store klaser med spiselige, søte, oransje frukter, som er gode til gelé, derav navnet jelly palm. Jeg misliker skjelven mat, men spiser fruktene som de er. De kan også gjæres til vin. Jeg mener det er enklest å kjøpe vin i butikken. Eller på bensinstasjonen, som også er vanlig i Portugal.

Her om dagen holdt jeg på i bakhagen. Hørte plutselig en lyd, noe som knitret, raslet, revnet… Kanskje det er mus eller fugler innimellom plantene, tenkte jeg. Beveget meg varsomt mot lyden. La merke til at blomsterknoppen på Butia hadde sprukket opp. Blomstene er omgitt av et hylsterblad, en såkalt spathe. Dette er som tykk, hard kartong. Mens jeg betraktet blomsten, kom lyden igjen. Da oppdaget jeg at det var hylsterbladet som revnet, åpnet seg et stykke til, nesten som en glidelås. Jeg har aldri vært vitne til noe lignende. Det gikk forbausende fort. Artig med planter som sier i fra når åpningsseremonien begynner.

Teppet går opp...

Skuespillerne tyter ut...

Forestillingen "Blomster & Bier" starter

Ha en salig søndag!

Når hagen truer helsa…

Dette er en vissen blomsterstand fra palmen Syagrus romanzoffinana. Den kom ned med et brak for to dager siden. Raste gjennom bladverket til en Philodendron bipinnatifidum og ned i småplantene under der igjen. Merkelig nok ble ingen skadet, verken flora eller fauna. En slik «bukett» bør man naturligvis unngå få i hodet. Dengang jeg var i tropene, så jeg et skilt: Beware of falling coconuts. Jeg frykter at det er på tide å snekre et lignende skilt: Beware of falling flowers? 🙂
Ha en fin mandagskveld!

Dette falt meg ikke inn…

Det gikk bra med småplantene under Archontophoenix denne gangen

I min elleville begeistring over å kunne ha palmer i hagen, plantet jeg mange eksemplarer de første årene vi bodde her. Men en ting falt meg ikke inn; bladfelling – hos noen palmer også rester av blomsterstander. Dette er ikke bjørkeløv eller rakler. Det er stort og tungt. Når palmene blir høye er det dessuten umulig å komme opp for å fjerne vissent materiale før det faller, m.m. man har en lift eller noe slikt. Her om dagen hørte jeg det etter hvert så velkjente braket. Denne gangen var det “bare” et blad fra Archontophoenix alexandrae. Verre er det når kongepalmen Roystonea regia slipper et. Dens blader er større og tyngre. Sist et blad falt smadret det nesten to små Plumeria. Syagrus romazoffiana har de lengste bladene av alle palmene i mine hage. Anslår at de er omkring 5 meter. Men de har mindre vekt i og med at de gjerne tørker helt inn før de faller. Da har de også bøyd seg ned mot bakken, og tuppen virker som støtdemper mens bladet “siger” ned gjennom undervegetasjonen. En helt annen sak er rester av blomsterstanden til  Syagrus. De største er over meteren lange, spydformede og med struktur og vekt som presset tremasse. De unngår man helst å få i hodet. Men i en stillferdig, rural hverdag, skaper dette i hvert fall litt spenning…

Et annet spenningsmoment er været. Høstfølelsen har glimret med sitt fravær, men sist helg kom den plutselig. Natt til mandag rant regnet ned og vinden forvandlet husets pipeløp til høylytte trompeter. Et sabla leven! Flere steder i Portugal nådde vinden ødeleggende hastigheter på over 100 km/t, leste jeg i nettaviser. I Faro, bare 5-6 mil herfra, ble det registrert vindkast på 157 km/t. Årsaken var, ifølge Meteorologisk Institutt, at det dannet seg en supercelle, noe som er uvanlig i disse strøk, tror jeg – iallfall håper jeg det! Godt supercella holdt seg unna vårt område. Hagen hadde blitt rasert, og kanskje mye annet også. Temperaturene har blitt høstlige med såvidt over +20 om dagen. Takket være alt regnet blir det om ei uke eller to grønt på mark og eng. Det gleder jeg meg til!

Jeg ser lyset

Lyset ser vi hver dag – av sola i hvert fall. Selv på grå dager ser vi lys. Men på visse tider av dagen, av året, opplyser solstrålene objekter slik at de fremstår med en helt annen glød enn den vi vanligvis opplever. Her er noen bilder tatt en times tid før solnedgang i går.

Hibiscus rosa-sinensis, hawaiirose. De varme strålene fra en lav sol flammet opp det røde i midten. Av en eller annen grunn får jeg alltid lyst på vaniljeis med jordbær når jeg ser på denne. Godt det er langt til butikken.

X Amarcrinum memoria-corsii. Ser ut som noen har tent lys inne i blomsten. Dette er en krysning av Amaryllis belladonna og Crinum moorei. Blomstrer flere ganger i løpet av sommeren og høsten. Den har arvet skjønnhet og duft fra begge sine foreldre. Men blomstervillighet og lettstelthet har den fra Crinum.

Thunbergia erecta, en buskversjon av Thunbergia.

Cortaderia selloana, pampasgress.

Og en stor gruppe pampasgress utenfor hagemuren.

Noe helt annet…
Det var varmt i går. +32. Orket ikke jobbe i hagen midt på dagen. Tok heller en liten sykkeltur. Å sykle i varmen er svalende. Gir god vindavkjøling. Iallfall i nedoverbakke – det burde lages flere! Tok turen innom vår private skog for å se om alt stod bra til. Det gjorde det, trass i at det er tørt som i Sahara.

I forrige innlegg, om palmer, nevnte jeg Europas viltvoksende arter. Her er Chamaerops humilis i sitt naturlige habitat. Det vokser mengder av dem i skogen vår. Alle de lave, grønne dottene i bildet, er små palmer. Tidligere i år gjerdet vi inn området, og beitedyr kan ikke lenger rasere alt som er grønt. Nå kan disse palmene endelig få utvikle stamme. De kan nå en høyde på omkring 4 meter, noen varianter også høyere. De vokser sakte, så det går nok 10-20 år før jeg kan montere hengekøye og sove i skyggen av dem.

Tørt………. Og luftig. God helg!

Ut av stammen…..

Rett ut av stammen kommer blomstene på palmen som bærer det majestetiske navnet Archontophoenix alexandrae. Som en uheldig plassert korall henger blomsterstanden der i månedsvis, til den omsider tørker og faller av. Av og til dannes røde frukter med frø. Dekorative, de også. Har aldri fått spiring på frøene. Palmefrø har ofte lang spiretid, vanligvis lengre enn min tålmodighet strekker.

Den første palmeblomst jeg så var i Finnmark – av alle steder! Min elskelige, gamle tante hadde en frodig Chamaedorea elegans. Med blomster. En uryddig, grenete stilk stakk fram fra bladslirene, med ørsmå gule blomster. Et lite mirakel, syntes jeg. Tror min pasjon for palmer starter der og da.

Noen palmefakta:

Det finnes omkring 200 slekter og ca. 2500 arter. Palmer er enfrøbladete, på like linje med gress, bananer, orkidéer, liljer, iris m.fl. Palmer er blant de få enfrøbladete planter som danner stamme med treaktig struktur.

De fleste palmer utvikler stammens fulle og endelig tykkelse før de begynner å vokse i høyden. Noen palmer danner underjordisk stamme, hva enn hensikten er med det?

Palmer mangler kambium, dvs. det vevet som gir tykkelsesvekst hos tofrøbladete planter som f.eks. trær og busker. Derfor har heller ikke palmer årringer. Av samme grunn vil ikke en skadet palmestamme kunne gro nytt vev over skaden, slik trær gjør. M.a.o. ikke kræsj bilen i en palme!

Palmer finnes på alle kontinenter, unntatt Antarktis. I Europa har vi to ville arter. Chamaerops humilis og Phoenix theoprasti. C. humilis er fortsatt ganske vanlig rundt Middelhavet og i Portugal, men dens habitat er truet av urbanisering. P. theoprasti er svært truet, og finnes bare på få steder på Kreta og i Tyrkia. Fremmede insekter truer begge arters eksistens.

De fleste palmer har kun ett vekstpunkt, men i noen få slekter finnes naturlig forgrening, f.eks. Hyphaene. Sykdom og skade kan føre til abnorm forgrening hos andre arter.

Palmer finnes i ørkener, men også i vann; både ferskvann og saltvann.

Det finnes palmer som ikke blir høyere enn en halvmeter (Chamaedorea spp.). Andre strekker seg til 60 meter (Ceroxylon quindiuense).

I hagen kan palmer brukes som solitære trær, som busker, hekker eller bunndekkere – alt etter art og vokseform. Det finnes t.o.m. klatrende palmer (Calamus spp.).

Verdens største frø tilhører palmen Lodoicea maldivica. Omkring 20 kg veier det. Prikling blir iallfall enkelt! Verdens største blad, 24 meter, finnes hos Raphia regalis. Krever nok en solid løvrive. Verdens største blomsterstand, 6-8 meter, lages av Corypha umbraculifera. Krever stor blomstervase. Corypha er monokarpisk, dvs. den dør etter blomstring. Forståelig etter en slik kraftanstrengelse.

Planter som ofte forveksles med palmer, eller kalles palmer på folkemunne:

Musa spp., bananplanter
Cordyline spp.
Cycadeer, konglepalmer
Yucca spp.
Pandanus spp., skruepalmer
Setaria palmifolia, palmegress
Carludovia palmata, Panama hat palm
Dracaena spp.
Cyatheales, trebregner

Og sist, men ikke minst: palmesus er ofte oppskrytt. Når vinden river i de monstrøse viftebladene til eksempelvis Bismarckia og Washingtonia, da suser det ikke. Det larmer!

Ha en deilig dag, med eller uten palmesus. 🙂