Fotogen plante

Planter er som folk; noen er simpelthen mer fotogene enn andre. Eucharis amazonica tilhører de fotogene. Den fremstår delikat og elegant nesten uansett når, hvor, hvordan og med hvilket kamera man fotograferer den. Min amazonlilje er noen år gammel, stor, frodig og blomstrer flere ganger i året. Dette er fjerde eller femte blomsterrunde i år, husker ikke helt. Et minus: ullus elsker den! Selv om jeg skurer og vasker den regelmessig med såpe og neemolje, kommer ullusa alltid igjen. Ikke engang provadopinner virker over tid. Mektig irriterende!

Amazonlilje er ingen ekte lilje, men tilhører Amaryllidaceae, narcissfamilien. Den liker varme, høy luftfuktighet og godt lys, men ikke for mye direkte sol. Jeg plantet to løker i hagen for noen år siden. De lever, men vokser svært sakte og blomstrer ikke. Om det er vinterkulda, den tørre sommerheten eller begge deler som gjør at de ikke trives, vites ikke. Men jeg har ikke noe imot å ha morplanten i potte i vinterhagen, og evt. bære den ut om våren og inn om høsten.

Nylig leste jeg at planten danner blomster etter stress. Enten i form av temperatur eller tørke. Det forklarer at den blomstrer så villig hos meg. Den utsettes for store temperatursvingninger og det hender stadig at jeg glemmer å vanne den. Takken for tarvelig omsorg er altså blomstring!

God helg – og vis omsorg for alle unntagen amazonliljen! 🙂

Min første grapefrukt

Citrus paradisi 'Star Ruby'

Mitt lille grapefrukttre bærer frukt for første gang. Fire stykker. Holder lenge til mitt bruk. Pene å se på, biske å spise. Ja, jeg liker altså ikke grapefrukt, og det forundrer meg til denne dag at jeg plantet et tre som risikerer å bære kilovis av «bitterhet» i årene som kommer. Nå nettopp har jeg spist en halv frukt. Idet jeg spiste tenkte jeg: «Dette er er supersunt – biologisk dyrket og greier, null sprøytemidler; kan det bli bedre?». Det kan! Søte appelsiner er et eksempel. Men nå har det seg slik at jeg fortsatt har 3,5 grapefrukter igjen. Hva kan de anvendes til? Utenom å spise dem rå, altså?

Morgenvandring

Med kamera rundt halsen spaserte jeg en tur i hagen og på lillejordet i går morges. Værsågod, her er noen bilder. God helg!

Palme påkaller oppmerksomhet

Butia capitata er en av de vakreste palmer man kan dyrke i tempererte strøk. Overlever 10 minusgrader, og er verdt et forsøk som hageplante i store deler Europa. Hjemland er Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay. Bladene er grasiøse, blågrå/blågrønne og buer seg elegant i tuppen. Den produserer store klaser med spiselige, søte, oransje frukter, som er gode til gelé, derav navnet jelly palm. Jeg misliker skjelven mat, men spiser fruktene som de er. De kan også gjæres til vin. Jeg mener det er enklest å kjøpe vin i butikken. Eller på bensinstasjonen, som også er vanlig i Portugal.

Her om dagen holdt jeg på i bakhagen. Hørte plutselig en lyd, noe som knitret, raslet, revnet… Kanskje det er mus eller fugler innimellom plantene, tenkte jeg. Beveget meg varsomt mot lyden. La merke til at blomsterknoppen på Butia hadde sprukket opp. Blomstene er omgitt av et hylsterblad, en såkalt spathe. Dette er som tykk, hard kartong. Mens jeg betraktet blomsten, kom lyden igjen. Da oppdaget jeg at det var hylsterbladet som revnet, åpnet seg et stykke til, nesten som en glidelås. Jeg har aldri vært vitne til noe lignende. Det gikk forbausende fort. Artig med planter som sier i fra når åpningsseremonien begynner.

Teppet går opp...

Skuespillerne tyter ut...

Forestillingen "Blomster & Bier" starter

Ha en salig søndag!

Tilgi meg……

«Tilgi meg, jeg visste ikke hva jeg gjorde», var eneste unnskyldningen jeg kunne komme på da jeg tryglet husbonden om hjelp i går. Jeg så nødvendigheten av å fjerne en monstrøs kaktus, Hylocereus undatus, som okkuperte omkring 6 meter av hagemuren og veltet seg inn i både vår og naboens hage. Naboen syntes den var flott og klaget aldri. Overbærende nabo kaller jeg sånne! Dengang jeg plantet kaktusen hadde jeg ikke den fjerneste anelse om hvor diger den kunne bli. Det er unødvendig å beskrive hvilken jobb det var å sage krattet i håndterlige biter og frakte det bort med traktoren. Nå har vi plutselig en liten kaktuskolle på lillejordet. Hva gjør man med slikt, tro? Hvis noen passerer disse utkanter av kloden, er det bare å hente stiklinger! 😀 Jeg har erkjent at det er på tide å tynne ut og forenkle hagen. Jeg makter ikke like mye som før. Følgelig må noen arbeidskrevende planter bort. Så som nevnt, bare kom og hent om det skulle friste. Har litt av hvert å by på… 😀 God helg!

Når hagen truer helsa…

Dette er en vissen blomsterstand fra palmen Syagrus romanzoffinana. Den kom ned med et brak for to dager siden. Raste gjennom bladverket til en Philodendron bipinnatifidum og ned i småplantene under der igjen. Merkelig nok ble ingen skadet, verken flora eller fauna. En slik «bukett» bør man naturligvis unngå få i hodet. Dengang jeg var i tropene, så jeg et skilt: Beware of falling coconuts. Jeg frykter at det er på tide å snekre et lignende skilt: Beware of falling flowers? 🙂
Ha en fin mandagskveld!

Dette falt meg ikke inn…

Det gikk bra med småplantene under Archontophoenix denne gangen

I min elleville begeistring over å kunne ha palmer i hagen, plantet jeg mange eksemplarer de første årene vi bodde her. Men en ting falt meg ikke inn; bladfelling – hos noen palmer også rester av blomsterstander. Dette er ikke bjørkeløv eller rakler. Det er stort og tungt. Når palmene blir høye er det dessuten umulig å komme opp for å fjerne vissent materiale før det faller, m.m. man har en lift eller noe slikt. Her om dagen hørte jeg det etter hvert så velkjente braket. Denne gangen var det “bare” et blad fra Archontophoenix alexandrae. Verre er det når kongepalmen Roystonea regia slipper et. Dens blader er større og tyngre. Sist et blad falt smadret det nesten to små Plumeria. Syagrus romazoffiana har de lengste bladene av alle palmene i mine hage. Anslår at de er omkring 5 meter. Men de har mindre vekt i og med at de gjerne tørker helt inn før de faller. Da har de også bøyd seg ned mot bakken, og tuppen virker som støtdemper mens bladet “siger” ned gjennom undervegetasjonen. En helt annen sak er rester av blomsterstanden til  Syagrus. De største er over meteren lange, spydformede og med struktur og vekt som presset tremasse. De unngår man helst å få i hodet. Men i en stillferdig, rural hverdag, skaper dette i hvert fall litt spenning…

Et annet spenningsmoment er været. Høstfølelsen har glimret med sitt fravær, men sist helg kom den plutselig. Natt til mandag rant regnet ned og vinden forvandlet husets pipeløp til høylytte trompeter. Et sabla leven! Flere steder i Portugal nådde vinden ødeleggende hastigheter på over 100 km/t, leste jeg i nettaviser. I Faro, bare 5-6 mil herfra, ble det registrert vindkast på 157 km/t. Årsaken var, ifølge Meteorologisk Institutt, at det dannet seg en supercelle, noe som er uvanlig i disse strøk, tror jeg – iallfall håper jeg det! Godt supercella holdt seg unna vårt område. Hagen hadde blitt rasert, og kanskje mye annet også. Temperaturene har blitt høstlige med såvidt over +20 om dagen. Takket være alt regnet blir det om ei uke eller to grønt på mark og eng. Det gleder jeg meg til!

Hibiscus mutabilis

Har lenge ønsket meg Hibiscus mutabilis. Forsøkte å så den av frø, men spirene visnet hen under det som bare kan betegnes som slendrian fra min side. Noen god barneoppdrager av planter har jeg aldri vært. Planter fra tenårene og oppover takler jeg best! 🙂

For et par uker siden fant jeg en meterhøy busk i et hagesenter. Ingen kunne fortelle meg navnet og den ingen blomster, bare knopper. Men jeg var rimelig sikker på at det var en H. mutabilis. Kostet bare 7 €, så jeg kjøpte den. I forgårs åpnet den sin første blomst, og da var all tvil rundt dens identitet borte. I løpet av dagen endrer blomsterfargen seg fra hvitt til lys rosa. Neste morgen er den mørk rosa. Stilig! 😀

To afrikanere

Stapelia gigantea vokser vilt i Zambia, Malawi, Mosambik, Botswana, Zimbabwe and Sør-Afrika. Blomstene kan bli opptil 40 cm i diameter. Målte min fra spiss til spiss. Ganske nøyaktig 30 cm. Duften antydes i det engelske navnet carrion flower, åtselblomst. Altså ikke velegnet til pryd av festbord. Jeg vil ikke kalle Stapelia vakker. Interessant er et bedre ord. Jeg undrer meg forresten på om knoppenes form kan ha gitt inspirasjon til utformingen av kuplene på Kreml i Moskva?

Strelitzia reginae er fra i Sør-Afrika. Elegant plante. Dens hovedblomstring er fra høst til vår. En og annen blomst kan også komme om sommeren. Har ofte lurt på hvorfor mine planter aldri lager frø. Ser jo bier og blomsterfluer på dem. Jeg søkte litt rundt dette. Det viser seg at det vites lite om hvordan Strelitzia pollineres i naturen. En mulig pollinator kan være solfugler. I kultur benyttes håndpollinering. Det vil jeg forsøke etter at jeg har lært meg hvor og hvordan. Har ikke helt begrep om organenes plassering i disse merkverdige og iøynefallende blomstene. Eventuelle tips tas imot med takk. 🙂

God søndag!