Årets første dag

Gjennom en telelinse med 10 sek. eksponering ble det likevel ganske fint

Vi bor ca. 2 mil fra Algarvekystens byer hvor det flotteste fyrverkeriet avfyres på nyttårsaften. Vi har bra utsikt sydover og det pleier å være et staselig skue fra takterrassen. Men denne nyttårsaften var skranten. Mye lyd, lite lys og farger. Har nok med Portugals økonomiske problemer å gjøre, og da er det naturligvis fornuftig å ikke brenne opp pengene. Fyrverkeri arrangeres av kommunene, og det er sjelden å se private sende opp raketter. Vet det ikke sikkert, men tror det er forbudt. Ser aldri fyrverkeri til salgs i butikker. Fornuftig! Vi har nok branner og andre ulykker i dette landet.

I morges hadde røyken fra rakettene for lengst blåst bort og horisonten var atter klar og ren. Jeg spaserte en runde i det vakre været. Her er litt av hva jeg så. Ha et fortsatt godt år 2012, kjære lesere! Benytter også anledningen til å takke alle dere som følger bloggen min og etterlater hyggelige kommentarer. Det er så moro!

Pengetre

Leste engang at den som opplever et pengetre i blomst skal bli rik. Hvis det menes i penger, så står jeg enda på venteliste. Men rik på andre vis er jeg. Har for eksempel rikelig med med planter…. 🙂

Pengetreet, Crassula ovata, kommer fra Sør-Afrika. For det første er det ikke et tre, men en sukkulent. For det andre, pengene er ikke gangbar mynt, om noen skulle forledes til å tro det. Pengetreet er en svært takknemlig og utholdende plante. Krever lite annet enn frostfrie omgivelser, veldrenert jord og rikelig med sol for å trives. De er ideelle i potter og overlever hele den lange, varme og tørre sommeren vår uten vann. Denne tilpasningen til ekstrem tørke kalles CAM – Crassulacean Acid Metabolism.

Vakre små stjerner

Kort og forhåpentligvis forståelig forklaring: De fleste planter åpner bladenes spalteåpninger (stomata) om dagen for å absorbere CO2 til fotosyntesen. Men CAM-planter åpner spalteåpningene om natten for å samle CO2. Nattens fangst lagres til dagen gryr og en brennende sol våkner med trussel om å forstøve alt organisk. Da lukkes spaltene for å forhindre vanntap. Med de lagrede reservene av CO2 kan plantene likevel utføre sin fotosyntese. I ekstrem og langvarig tørke kan de holde spaltene stengt døgnet rundt. Da resirkuleres CO2 og holder cellene friske og sunne, men plantene vil ikke kunne vokse. Imponerende tilpasning, ikke sant?

CAM-metabolisme finnes også hos andre planter. Eksempelvis orkidéen Vanilla planifolia, bregneslekten Pyrrosia og bromeliaden Tillandsia usneoides som Martin har skrevet om.

Crassula ovata finnes i forskjellige varianter. Jeg har den vanlige vist på bildene over. Dessuten har jeg en utgave med rødlige blader. Alle deler er mindre på den, både blad og blomster. Flott plante! Nesten som et lite bonsaitre.

Ha en god dag og et godt nytt år når det inntreffer om kort tid.

Brassolaelia Morning Glory ‘Valentine Kiss’

Jeg tenker ofte på å legge ned dyrking av orkidéer, bortsett fra de som trives ute året rundt. Potteorkidéer krever mye pass og pleie, spesielt i den lange og varme sommersesongen. Helsa min blir ikke bedre og jeg kunne selv behøve litt mer pass og pleie. Men så blomstrer plutselig denne for første gang….. Jeg revurderer nedlegging! 🙂 Kan forresten være at lille ‘Valentine’ er herdig ute? Når planten blir stor nok vil jeg dele av en bit og prøve.

Bilderas på vintersolverv

Mørkere blir det ikke. I morges kl. 05:30 «snudde» sola. I følge en meteorologibok er jorda ca. 50 000 km nærmere sola nå enn når vi har sommer på denne siden av ekvator. På den sydlige halvkule er det derimot sommersolverv i dag. Siden jorda er så mye nærmere sola nå kunne man tro at sommeren syd for ekvator må være skrekkelig varm. Heldigvis for de som bor der så er ikke det tilfelle takket være fordelingen av landmasser og hav. Den sydlige halvkule har mer hav som absorberer varmen fra sola. Godt planlagt! 🙂

God planlegging er derimot ikke like åpenbart i min hage. Likevel blomstrer det rikelig. I går ettermiddag spaserte jeg en runde med kamera. Bildene under viser noe av det vi kan glede oss over midtvinters.

Nederst i hagen har vi murt en trapp som leder ned til bygdas gamle skolevei. Det er vår snarvei til lillejordet. For å stabilisere og hindre videre erosjon av skråningen, beplantet jeg den. Nå er den fullstendig gjengrodd og gleder forbipasserende med sine blide farger. Hvis noen undrer seg over hensikten med konstruksjonen på bildet til høyre, så er det bare en hjemmelaget installasjon for soloppvarming av bassenget.

Engletrompet og Plumbago ved trappa. Innimellom vokser vill blomkarse som snart vil blomstre

Thunbergia gregorii har overtatt store arealer og blomstrer det meste av året

Diverse annet….


Ønsker alle en gledelig bittelillejuleaften!

Keiserinnen

All den stund jeg er så godt i gang med adelig pjatt i bloggen min, presenterer jeg like godt denne noble pasjonsblomsten. Den bærer det kinkige navnet Passiflora x belotii ‘Imperatrice Eugenie’, men finnes også under andre navn. Er det ikke ofte slik med adelige, at de har intrikate og vidløftige navn? Klikk her om du ønsker å avsløre hennes multi-identiteter.

‘Keiserinne Eugenie’ er en krysning mellom P. alata og P. caerulea. Blomstene er litt større enn hos den kjente P. caerulea, og de dufter svakt. Hadde den i hagen et par år. Dessverre ønsket den lidenskapelige keiserinnen å bemektige seg større områder enn de jeg hadde forært henne. Rotskudd krøp under hagestier og dukket opp flere meter borte fra hennes keiserlige klatrestativ, dvs. pergolaen ved terrassen. Keiserinnen ble forvist til et hårdere liv på lillejordet, hvor hun må kjempe for føden i skrinnere jord. Det har temmet hennes temperament – enn så lenge…? Like fullt er hun feiende flott!

Kongen igjen

New Dawn spurte i forrige innlegg hvor raskt kongepalmen vokser. Jeg ble nysgjerrig, og forsøkte å måle den i dag. Den grå stammen er 3 meter. Over der – crownshaft + blader – ser det ut til å være omtrent 3 meter til. Altså totalhøyde ca. 6 meter. Er det forresten noen som vet hva crownshaft kalles på norsk?

Takket være gamle bilder fant jeg ut at kongepalmen ble plantet 23. mai 2003. På lillejuleaften vil den ha stått her i 8 år og 7 måneder. Det betyr at den, i ren stammevekst (3 meter), har strekt seg ca. 35 cm pr. år. Bra vekstrate for en palme. Her er bilder fra 2003 og i dag. Mye har endret seg siden dengang.


Den høye, stusslige palmen til venstre på det midterste bildet er en Archontophoenix alexandra. Den døde dessverre. Min skyld, jeg var rimelig uvitende om palmers ønsker og krav på den tiden. Det er kostbart å kjøpe store palmer, så den ble erstattet av to små. Archontophoenix vokser også fort, og i dag er begge blitt staselige eksemplarer. Du ser dem i bakgrunnen på bildet tatt i dag.

Ha en fin uke!

Kongen

I tillegg til Hans Majestet Kong Harald V, har jeg jeg en annen konge av mer vegetabilsk art. Roystonea regia – kongepalme, royal palm, palmeira real, palma real, koningspalm, königspalme, palmier royal…. Slektsnavnet Roystonea gjør ære på Roy Stone, en flink og sta offiser i Unionshæren under den amerikanske borgerkrig. Artsepitetet regia betyr kongelig. Dens hjemsted er Mexico, Belize, Honduras, Cuba, Bahamas, Caymanøyene og sydspissen av Florida. Den dyrkes i alle verdens tropiske strøk og anses av mange for å være verdens vakreste palme.

Trass i at kongen min bor på kanten av sin klimatiske toleranse, har den likevel overlevd mange vintre. Det skrives flere steder at den vil dø ved –2°C. Enda har den sluppet å føle det, men hvem vet hvilke krumspring klimaet kan by på? Blir den borte en dag syr jeg meg en svart sørgedrakt. Jeg ser at kongen ikke føler seg helt hjemme. Selv om den vokser raskt og godt, klarer den ikke å utvikle en vid, stor bladkrone slik den ville i fuktige tropestrøk. Her blir den mer vaseformet, som om den er engstelig for å strekke ut armene. Årsak: for lav vintertemperatur og for tørr luft om sommeren. Bladspissene blir også litt lurvete av de samme årsaker. Likevel er den et majestetisk innslag i hagen. Bare stammen i seg selv med sin raffinerte, rakryggete og massive profil gjør at alle bemerker den. I Brasil kalles den palmeira coca-cola på folkemunne. Lett å se hvorfor, ikke sant?

Kolossal colaflaske

Ha en suveren søndag! Selv skal jeg på hagesenter – en salig søndagsaktivitet. Hoho! 😀

Litt flora, litt fauna og en fullmåne

Det er vel for mye forlangt at noen skal vite hva denne heter? Det er en bromeliade av slekten Billbergia, men eksakt art vet jeg ikke. Flotte farger på disse epifyttene.

Denne sjarmerende lille planten har dukket opp i hagen helt av seg selv. Oxalis, ser jeg, mer vet jeg ikke. Den virker foreløpig beskjeden i spredningen, men med Oxalis vet man aldri. Plutselig går de amok i hagen. Antar at den har vært blindpassasjer i en plante fra et hagesenter.

Jeg hørte engang at edderkopper spinner nytt nett hver dag. Hvis så er tilfelle synes jeg virkelig at de kunne rive det gamle og ikke overlate det til husets og hagens eiere. Gammelt spindelvev er en uting. Edderkopper lik den på bildene under spinner stadig nett over gangveiene i hagen. Av og til glemmer jeg å se etter før jeg går inn i krattskogen min. Da hender det at jeg vræler mens hektisk utøver forbausende raske ben- og armbevegelser.

I dag er det fullmåne ifølge almanakken. Bildene under tok jeg i går kveld. Noen skyer drev inn og skapte ytterligere stemning. For få fram både måne og skyer testet jeg en kamerafunksjon som heter bracketing. Jeg er ikke dreven i bruk av bracketing, men synes resultatet ble tilfredsstillende. Har du ikke prøvd det, så kan det anbefales. Ganske snedig.
God helg, alle som stikker innom.

Årets siste blå skjønnhet

På forsommeren plantet jeg ut en rotbit av Nymphaea ‘Blue Beauty’ for å teste herdigheten. Morplanten bor trygt i en dam i vinterhagen. Rotbiten har blitt en velvoksen plante i løpet av sommeren og har blomstret mye rikere enn sin innglassede mor. Men det overrasker meg at den har holdt det gående så langt utover høsten og vinteren. Den er tross alt tropisk. Vi har hatt noen netter nedi +5°C, og jeg regnet med at det ville bråbremse den. Der tok jeg feil. Men dette ser ut til å være den siste blomsten på ‘Blue Beauty’ for i år. Håper den tåler vinteren og vender tilbake med enda større futt og fres neste år. Dette er den mest bedårende vannlilje jeg noensinne har eid. Blir nesten mo i knea av å se på den… 🙂 Lurer forresten på hvordan den sneglen har kommet seg ut dit? Kan snegler svømme? God søndag!