Dronningtårer

Dronninger griner også – fargeglade tårer til og med! Billbergia nutans, dronningtåre, er en lettstelt og blomstervillig bromeliade enten den dyrkes i potte eller på friland. Delte en av de jeg har i bed, pakket rota inn i kokosmatte og surret det hele fast til en trestamme. Epifyttisk dyrking er lettere sagt enn gjort her fordi sommeren er knusktørr og brysomt varm. Regnet derfor ikke med at den ville overleve. Nå har den hengt der i over et år og trives merkverdig godt. I disse dager drypper vakre, rojale tårer fra trestammen. Artig!
God helg.

Litt nytt

Som nevnt før tenker jeg stadig på å redusere orkidédyrkingen. Men Dendrobium nobile smilte så forlokkende mot meg i går at fristelsen overmannet meg. Dessuten trenger sikkert hagesentrene all støtte de kan få i disse finanskrisetider. 🙂 To Cyclamen og en Ceiba speciosa (syn. Chorisia speciosa) ramlet også med største letthet nedi handlekurven. Dendrobium nobile liker kjølige omgivelser, så den kan pryde terrassebordet mens den blomstrer. Cyclamen finner jeg vel en plass til i hagen med tid og stunder. Ceiba speciosa skal bo på lillejordet.

Ha en fin dag!

Dendrobium nobile

Cyclamen persicum hybrider

Brassolaelia Morning Glory ‘Valentine Kiss’

Jeg tenker ofte på å legge ned dyrking av orkidéer, bortsett fra de som trives ute året rundt. Potteorkidéer krever mye pass og pleie, spesielt i den lange og varme sommersesongen. Helsa min blir ikke bedre og jeg kunne selv behøve litt mer pass og pleie. Men så blomstrer plutselig denne for første gang….. Jeg revurderer nedlegging! 🙂 Kan forresten være at lille ‘Valentine’ er herdig ute? Når planten blir stor nok vil jeg dele av en bit og prøve.

Litt flora, litt fauna og en fullmåne

Det er vel for mye forlangt at noen skal vite hva denne heter? Det er en bromeliade av slekten Billbergia, men eksakt art vet jeg ikke. Flotte farger på disse epifyttene.

Denne sjarmerende lille planten har dukket opp i hagen helt av seg selv. Oxalis, ser jeg, mer vet jeg ikke. Den virker foreløpig beskjeden i spredningen, men med Oxalis vet man aldri. Plutselig går de amok i hagen. Antar at den har vært blindpassasjer i en plante fra et hagesenter.

Jeg hørte engang at edderkopper spinner nytt nett hver dag. Hvis så er tilfelle synes jeg virkelig at de kunne rive det gamle og ikke overlate det til husets og hagens eiere. Gammelt spindelvev er en uting. Edderkopper lik den på bildene under spinner stadig nett over gangveiene i hagen. Av og til glemmer jeg å se etter før jeg går inn i krattskogen min. Da hender det at jeg vræler mens hektisk utøver forbausende raske ben- og armbevegelser.

I dag er det fullmåne ifølge almanakken. Bildene under tok jeg i går kveld. Noen skyer drev inn og skapte ytterligere stemning. For få fram både måne og skyer testet jeg en kamerafunksjon som heter bracketing. Jeg er ikke dreven i bruk av bracketing, men synes resultatet ble tilfredsstillende. Har du ikke prøvd det, så kan det anbefales. Ganske snedig.
God helg, alle som stikker innom.

Brutalt

Da jeg i morges gikk ut for å trekke inn duften av en ny dag, ble idyllen brutt av naturens brutalitet. Jegeren, vår katt, satt på naboens tomt hvor han voktet og ventet tålmodig på en mus i toppen av et armeringsjern benyttet som støtte for Caesalpinia gilliesii. Den arme musa skalv av skrekk på den trange plattformen. Jeg er en smule bløthjertet, så jeg forsøkte å fange den i en skurebøtte for å bære den i sikkerhet. Tullemusa hoppa. Det gjorde katten også – som raskt forsvant med musa i kjeften. Jeg fant dem foran gjestehuset, hvor morderen hadde igangsatt sin barbariske lek med byttet. Klarte skille dem ved hjelp av en vannstråle fra hageslangen. Musa stakk. Jeg bar katten inn til matfatet, mens jeg holdt en lang tale om tørrfôrets fortreffelighet. Tror ikke budskapet imponerte noe videre. Han spiste ingenting. Satte seg bare jamrende foran terrassedøra. Etter en stund slapp jeg katten ut, og håper tiden gav musa tilstrekkelig forsprang. Jeg forstår naturligvis at forholdet jeger og bytte er en naturlov eldre enn menneskets eksistens, og at predatorer hører til i næringskjeden. Men jeg forbeholder meg like fullt retten til å følge min sentimentalitet, hvor absurd den enn måtte være…. 🙂

Synes det er på sin plass å vinkle innlegget til noe mer gemyttlig. Viser derfor en førstegangsblomstrende i hagen, Rhodophiala bifida, tidligere kalt Hippeastrum bifidum. Ildrød lillebror av de prangende Hippeastrum’ene. Blomstene er ikke større en krokusblomster. Fine, synes jeg.

En annen fornøyd beboer i hagen, er denne orkidéen. Hatt den i noen år, men den ville ikke trives før jeg frigav den fra pottelivet og slapp den løs i et barkbed. Miltassia var den merket som, mer vet jeg ikke.