Kontraster

Mandelblomstringen har holdt på i 3-4 uker, men enda er det mange vakre blomsterdekte trær igjen. Nederst i hagen kan jeg se over til naboen. Han har et lysrosa mandeltre (Prunus dulcis) som vokser ved siden av en fikenkaktus (Opuntia ficus-indica). Begge disse plantene er egentlig forvillede innvandrere her. Mandelen kom østfra, kaktusen fra vest. Men de har vokst her i århundrer og anses derfor som en del av floraen.

Da jeg stod og betraktet den muligens tilfeldige samplantingen i går, slo det meg plutselig at kontrasten mellom disse to vidt forskjellige plantene er ganske artig og spennende. Hvis naturen fikk bestemme ville aldri disse plantene ha møtt hverandre, aldri vokst i samme habitat. Det ser ganske sprøtt ut, synes jeg, men likevel veldig fint. Hva synes dere?

Det fortelles forresten en legende om mandeltreet her i Algarve. Den kan leses på hagegals hjemmeside.

God helg, kjære lesere!

Strelitzia med dobbelblomst

En sjelden gang lager mine Strelitzia’er to blomsterknopper på samme stengel. Egentlig feil å kalle dem knopper. Hver av disse «båtene» kalles en brakte, og inneholder flere blomster som vippes opp en etter en. En av mine lesere skrev til meg og fortalte at slike dobbelblomster er populære hos blomsterdekoratører. Men min får de ikke! 🙂
God helg!

Pink drink

Hadde tenkt å delta i Moseplassens fotokonkurranse X-faktor, men så leste jeg regelen:

Det skal være en plante som kan dyrkes utendørs i Norge – feks tre, busk, staude, markblomst, grønnsaksblomst, sommerblomst eller planter vi lagrer inne om vinteren.

Dombeya x cayeuxii kan ikke dyrkes ute i Norge og jeg tviler på at den egner seg for vinterlagring inne. Før jeg oppdaget regelen rakk jeg å ta noen besynderlige og fargesprakende bilder…. 🙂 Er ikke blomstene morsomme? Disse velformede, rosa ballene dingler fra treets grener som om noen festet en tråd i dem og hang dem der. På engelsk kalles treet Pink-Ball – så klart! Blomstene dufter godt også, omtrent som heggeblomster.

Ønsker hell og lykke til alle deltakere!

Pinnsvinunge og macrobilder

Elsa og Villrose gjettet riktig i forrige innlegg. Føttene på bildet tilhører et pinnsvin, en liten unge. Tassen var bare 9-10 cm lang. Knallsøt, ikke sant?

Flue i øyet er ufestlig	Myser litt
Gå vekk!	Late som jeg sover

Har'n gått nå, tro?

Bildene av pinnsvinungen er tatt med et macroobjektiv som jeg nylig fikk i gave av min snille og generøse husbond. Her er noen andre bilder tatt med samme objektiv. Jeg elsker macrofotografering! Det avslører ofte detaljer som øynene ikke får med seg.
God søndag.

Pyrostegia venusta

Capsicum ‘Peri-Peri’

Dietes grandiflora

Dietes grandiflora

Dietes grandiflora

Huspusen

Kalanchoe beharensis

Pelargonium zonale

Flue på Strelitzia

Mirabilis viscosa

Pennespiss

Lobularia maritima (Alyssum maritimum)

Aristolochia baetica

Aristolochia baetica

Physalis-frukt

Physalis-frukt

Dronningtårer

Dronninger griner også – fargeglade tårer til og med! Billbergia nutans, dronningtåre, er en lettstelt og blomstervillig bromeliade enten den dyrkes i potte eller på friland. Delte en av de jeg har i bed, pakket rota inn i kokosmatte og surret det hele fast til en trestamme. Epifyttisk dyrking er lettere sagt enn gjort her fordi sommeren er knusktørr og brysomt varm. Regnet derfor ikke med at den ville overleve. Nå har den hengt der i over et år og trives merkverdig godt. I disse dager drypper vakre, rojale tårer fra trestammen. Artig!
God helg.

Litt nytt

Som nevnt før tenker jeg stadig på å redusere orkidédyrkingen. Men Dendrobium nobile smilte så forlokkende mot meg i går at fristelsen overmannet meg. Dessuten trenger sikkert hagesentrene all støtte de kan få i disse finanskrisetider. 🙂 To Cyclamen og en Ceiba speciosa (syn. Chorisia speciosa) ramlet også med største letthet nedi handlekurven. Dendrobium nobile liker kjølige omgivelser, så den kan pryde terrassebordet mens den blomstrer. Cyclamen finner jeg vel en plass til i hagen med tid og stunder. Ceiba speciosa skal bo på lillejordet.

Ha en fin dag!

Dendrobium nobile

Cyclamen persicum hybrider

Simulert kjøtt

3 eller 4 år har gått, hvis jeg ikke husker feil. Trodde først det var blader og at planten hadde rotet med årstiden. Normalt hviler den om vinteren. Men etter noen uker viste det seg å være en knopp. Hele innretningen strekker seg 106 cm over pottejorda. Blomsterstanden alene utgjør 60 cm. Tro meg, alle rykter om dens stank er sanne! Det lukter virkelig råttent, omtrent som bedervet kjøtt, noe dens struktur også simulerer. Da jeg bar den ut av vinterhagen for avbildning, kom straks fluer flyvende. Nysgjerrigheten ledet meg til å stikke nesa nedi «gapet» dens i går, med det resultat at jeg følte meg hjemsøkt av stanken resten av dagen. Usj! Vakker vil jeg ikke kalle den, men svært interessant. Navnet er Amorphophallus konjac (syn. A. rivieri). Fornavnet Amorphophallus betyr deformert penis, om noen skulle lure. Mistenker at botanikerne moret seg da de navngav den. Den er forresten spiselig. Nyttig å vite i tilfelle hungersnød rammer oss.
God søndag!

Bladlus har neppe sensitiv nese

Bare en rose

Ikke den helt store blogginspirasjonen hos meg for tiden. Andre prosjekter opptar tiden, tankene og konsentrasjonen. Vil bare ønske dere alle en god helg med denne rosen. Vet dessverre ikke hva den heter, men blomstene er store og dufter sterkt og godt. Noen kaller dette blå roser. I mine øyne er den lilla.
Ha en gledelig helg!

Snart….

Snart begynner det, vinterens vakreste eventyr, mandelblomstringen. Allerede i oktober dukket en og annen blomst opp, enda flere i november og i desember var enkelte trær nesten i full blomst. Men om et par ukers tid starter hovedblomstringen. Gleder meg alltid til dette. Selv om det er vinter gir disse praktfulle hvite og rosa trærne en følelse av vår. Dette bildet, tatt på vintersolverv, illustrerer hva som venter oss. Hvis noen har tid, penger og reiselyst, så hvorfor ikke dra en tur sydover og oppleve mandelblomstringen?

Karritre

For noen år siden bestilte jeg frø av karritre eller Murraya koenigii. Av alle ting klarte jeg å rote bort frøene og fant dem aldri igjen. 🙄 Til min store begeistring fant jeg småplanter i et hagesenter i fjor høst. Sikret meg to stykker og de trives utmerket. Når de blir litt større skal de få en plass i hagen og vil forhåpentligvis forsyne meg med en essensiell ingrediens i mange asiatiske curryretter.

Hvis du liker curry vil jeg absolutt anbefale å bli eier av et slikt tre. De egner seg godt som ut-og-innplanter i kaldere klima. De tåler at man glemmer vanningen en sjelden gang og virker ikke overvettes kresne på jordtype. Mange kjenner kanskje slektningen Murraya paniculata som av og til selges som stueplante eller bonsai. De er lettstelte, og jeg gjetter at karritreet ikke er vanskeligere å tilfredsstille. Vakre er de også. Mer informasjon om plantens fortreffeligheter finner du hos Urtekilden. Ha en velsmakende dag! 🙂