Brutalt

Da jeg i morges gikk ut for å trekke inn duften av en ny dag, ble idyllen brutt av naturens brutalitet. Jegeren, vår katt, satt på naboens tomt hvor han voktet og ventet tålmodig på en mus i toppen av et armeringsjern benyttet som støtte for Caesalpinia gilliesii. Den arme musa skalv av skrekk på den trange plattformen. Jeg er en smule bløthjertet, så jeg forsøkte å fange den i en skurebøtte for å bære den i sikkerhet. Tullemusa hoppa. Det gjorde katten også – som raskt forsvant med musa i kjeften. Jeg fant dem foran gjestehuset, hvor morderen hadde igangsatt sin barbariske lek med byttet. Klarte skille dem ved hjelp av en vannstråle fra hageslangen. Musa stakk. Jeg bar katten inn til matfatet, mens jeg holdt en lang tale om tørrfôrets fortreffelighet. Tror ikke budskapet imponerte noe videre. Han spiste ingenting. Satte seg bare jamrende foran terrassedøra. Etter en stund slapp jeg katten ut, og håper tiden gav musa tilstrekkelig forsprang. Jeg forstår naturligvis at forholdet jeger og bytte er en naturlov eldre enn menneskets eksistens, og at predatorer hører til i næringskjeden. Men jeg forbeholder meg like fullt retten til å følge min sentimentalitet, hvor absurd den enn måtte være…. 🙂

Synes det er på sin plass å vinkle innlegget til noe mer gemyttlig. Viser derfor en førstegangsblomstrende i hagen, Rhodophiala bifida, tidligere kalt Hippeastrum bifidum. Ildrød lillebror av de prangende Hippeastrum’ene. Blomstene er ikke større en krokusblomster. Fine, synes jeg.

En annen fornøyd beboer i hagen, er denne orkidéen. Hatt den i noen år, men den ville ikke trives før jeg frigav den fra pottelivet og slapp den løs i et barkbed. Miltassia var den merket som, mer vet jeg ikke.

Advertisements

12 thoughts on “Brutalt

  1. Sånn er det, livet er hardt og brutalt for mange. Fint bilde av musa i toppen av armeringsjernet. Rhodophiala bifida var fin, ser slektskapet til Hippeastrum. Nydelig orkide, den nyter nok friheten i barkbedet. Hos meg har orkideene vært på sommerferie på terassen. Tok de inn for 14 dager siden og nå ser jeg blomsterstilker på flere.

  2. Ja, kattene kan noen ganger være veldig brutale. Men sånn er dessverre naturen. De følger sine instinkter, og sånn må det vel bare være. Vi har kattergård her, men likevel kommer mus inn til kattene…Det er ikke lenge siden jeg bar den ene katten med mus i kjeften ut på trappa slik at den stakkars musa ble sluppet fri. Helt uskadet var den også 🙂

  3. Hmm… joda. Men jeg må vel innrømme at da vår sumokatt (Nitrox, nå 7 kg) bar inn levende bytte på kjøkkenet sist helg, så var 1.pri å få drept den før den forsvant inn under skjenken (dritttung med 1cm klarning fra golvet…).

    Historien endte med naboen langflat i takling på kjøkkengolvet og med en stålbolle halvveis (!) over musa..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s